Bygdekrim fra Østfold (jeg vet det heter Viken, men det er ikke så lett å bruke når man er så gammel som meg …)

(Reklame. Denne boka har jeg fått fra Capitana Forlag.)

Sist gikk det tre lange år mellom bøkene til Fjell. Denne gang tok det mindre enn et år før parhestene Anton Brekke og Magnus Torp igjen var på banen.

En pensjonert legende i norsk politi er gjest i en podkast. Prinsipielt har han takket nei til alt slikt i alle år, men gjør nå et unntak.
Hvorfor?
Fordi han vil dra fram en gammel sak fra 1991 der en ung kvinne ble drept, og en ung mann ble dømt. Men gikk alt riktig for seg?
Det legges opp til en stor avsløring i tredje episode av podkasten.
Men så langt kommer han aldri.
Han drukner.
Noe våre to parhester finner mildest talt mistenkelig.
Og Anton Brekke blir ekstra interessert siden denne gamle saken var en av de første han hadde som ung politispire i den lille bygda Aremark i Østfold, med politilegenden som mentor .

Jan-Erik Fjell har en skrivestil som passer perfekt til min leserytme. Og som alltid er det en sann svir å lese om Brekke og Torp. Med humoren dem imellom hjertelig tilstede, der de småkrangler godmodig om det meste som et gammelt ektepar.
Ellers må antydes at Anton ser ut til å være på god vei inn i en midtlivskrise. Det meste er tungt, og det eneste som får tiden til å gå sånn noenlunde er jobben – les bare her:

«Er du deprimert?»
«Nei,» svarte Anton, «men hadde jeg hatt fire fungerende hjerneceller, burde jeg kanskje vært det. For det med Harald fikk meg til å tenke at plutselig er alt over.» Han lente seg tilbake i setet. «Gidder du å kjøre meg til Gardermoen? Jeg vil tilbake til drapet mitt.»

Konstruksjonen er finurlig godt krimhåndverk, med sin blanding av gammelt og nytt. I tillegg til det herlige samspillet mellom våre to helter, likte jeg beskrivelsen av Anton som fersk politiaspirant i Aremark. Samt de tre mest sentrale personene i historien i nåtid. Som jobber på stedets nærbutikk. Der innehaveren drømmer seg tilbake til da han hadde egen kjøttdisk! Et lettere karikert bygdenorge tatt på kornet.

Spenningsmessig er det ikke helt på topp. Til det er midtpartiet i drøyeste laget. Men når det først løsner mot slutten, så løsner det skikkelig. Forøvrig tar Anton et par politifaglige snarveier underveis som det kan bli skikkelig spennende å lese om i neste bok.

Avslutningsvis en snartur tilbake til Aremark. Et sted jeg har vært flere ganger, på hyttebesøk hos søster og svoger. Da jeg fortalte henne om dette, sendte hun meg utdrag av en artikkel i Halden Arbeiderblad der Fjell uttalte at han lette etter det stilleste og roligste lensmannskontoret i Østfold (og han sa ikke Viken!) den gang på nittitallet hvor han plasserte Anton Brekke som fersk politimann. Da han fant Aremark hadde han funnet det perfekte stedet i følge avisen.

På jakt etter god sommerlektyre?
Da er «Gråsonen» et godt alternativ.

Flere av Fjell: Rovdyret, Lykkejegeren, Gjemsel