Jan-Erik Fjell – Gjemsel

Suverent

Sjette bok om parhestene Anton Brekke og Magnus Torp. Tre lange år har gått siden sist, men nå er de endelig tilbake.

Magnus startet som fersk politimann i første bok, og har siden hatt Anton som læremester. Nå er han endelig sammen med mentoren i Kripos. Og har så vidt fått hilst på sine nye kolleger før en sak kommer deisende i fanget.
En kvinne blir funnet mishandlet og drept. Med klare tegn på at seriemorderen Stig Hellum står bak. Han har vært lenge på rømmen, uten et eneste livstegn.
Er det han som er på ferde, da er sannsynligheten stor for at det vil dukke opp flere lik …

Så til 2006, der vi møter Nathan Sudlow. Dødsdømt fange i Texas. I elleve år har han ikke sagt et eneste ord. I sine siste timer forteller han sin historie til pater Tom Sullivan.
En historie som går helt tilbake til 1989, og blant annet inneholder en tur med Hurtigruten i 1994.

Og Jan-Erik Fjell hadde aldri fortalt disse historiene som spriker stort både i tid og geografi hvis de ikke hadde hatt noe med hverandre å gjøre … Men hva?

«Ny Anton Brekke-krim» står det på omslaget. Det spørs om det ikke snart er på tide å endre det til en Anton Brekke/Magnus Torp-krim.
Fordi de to er et par som utfyller hverandre perfekt. Og denne gang får Magnus en mer fremtredende rolle siden Anton havner litt på sidelinjen i en sykehusseng, med en testikkel på størrelse med en tennisball, smerter hinsides alt, og med en visshet om at nå er det slutten som nærmer seg. Og rundt dette temaet leker Fjell seg med en maskulin, fandenivoldsk humor, riktig dosert og som treffer med et smell.

I tillegg overrasker forfatteren med en adskillig mer nedtonet, vâr side. Først og fremst ombord på Hurtigruten hvor han forteller en nydelig historie rundt denne Nathan og stuepiken/bartenderen Monica. Men også i en liten, hjerteskjærende scene hvor etterforskeren møter den lille jenta som har mistet en av sine nærmeste. Da vokste klumpen i halsen …

Forfatteren har fortalt at han en stund hadde fullstendig skrivesperre, noe som kan være forklaringen på at det har gått tre år siden forrige bok.
Men når den sperren endelig forsvant må det ha løsnet til gagns. Fordi boka er et skred av fortellerglede, et overflødighetshorn av overraskelser hvor han lurer meg trill rundt. Gang på gang.

Hva så med språket?
Ærlig talt, jeg vet ikke.
Sidene gled så knirkefritt forbi at jeg la rett og slett ikke merke til det. Et knallsterkt plott, troverdige karakterer, flotte temposkift og en isende spenning i en perfekt blanding gjorde at jeg under lesingen skapte sylskarpe bilder i hodet. Av smilene, gråten, smerten og gleden. Kjente skipet rulle, bilen sladde, kulden og regnet, de få solstrålene. Følte redselen til ofrene som en fysisk smerte. Knegget av den infame humoren mellom Brekke og Torp. Kjente irritasjonen over nok en gang å bli rundlurt av forfatteren. Kjente pulsen hamre når spenningen var på det mest intense. Da må Fjell ha gjort det meste riktig.
Jeg har vært i boka.
Fullstendig oppslukt.
Helt suverent!

Takk til Capitana som sendte meg leseeksemplar av boka.

Flere bøker av forfatteren: Rovdyret, Lykkejegeren

Annonser

14 Comments

  1. Noen som har noen tanker om hvilke litterære grep Jan-Erik Fjell bruker for å drive spenningen fram i denne boka?

    • bjornebok

      4. september 2019 at 11:32

      Det som først og fremst slår meg er vekslingen i tid mellom nåtid og det som skjedde den gang på Hurtigruta. Et velbrukt grep, men særdeles effektivt denne gang.

  2. Prøver å lese noe annet enn krim, men det pøser jo inn på krimbøker jeg vil lese. Så også denne. Jeg liker svært godt disse to parhestene. Men tre år? Er det virkelig så lenge siden siste boka? Tiden flyr :-O Tror nesten jeg må lese denne også, eller – lytte. Dette er en serie jeg har lyttet til via Storytel, med super innleser. Da får man «spare» til Storytel finner det for godt å legge ut lydfila. Den som sparer, har 😉

  3. Ernst Stenberg

    13. august 2019 at 00:30

    Han har selv fortalt meg at å overgå «Lykkejegeren» ville være nærmest umulig, all den stund han la absolutt alt i å fullføre den boka til det den ble; hans desidert beste.
    Da skjønner jeg det bare er å glede deg til «Gjemsel». Jan-Erik Fjells måte og skrive på fenger meg veldig!

  4. Denne gleder jeg meg til å lese, må bare skaffe meg den først.:)

    • bjornebok

      12. august 2019 at 22:57

      Skynd deg, Anita 🙂

      • Boka kommer til meg over helga en gang. I mellomtiden har jeg jo Brekkes Odd Singsaker å kose meg med.;) Og Heine Bakkeids nye.. samt Bjerklis Stella Polaris.. oj, masse spennende krim i sikte.

        • bjornebok

          14. august 2019 at 17:25

          Jeg begynner også å få en aldri så liten bunke av høstens bøker, blant annet to av de du nevner. Og flere er på gang – så det er bare å glede seg …

          • Hei. Ja, denne boka var bare salig god. Jeg tenkte: Behagelig- behagelig mtp måten han skriver på, godt å lese, selv om det er blodige og ekle partier, men det flyter så godt- og jeg er helt enig med deg.
            Nathan og Monica, sukk…man fikk jo virkelig sympati for den fyren.

  5. Jan-Erik Fjell har vært en storfavoritt fra første bok, og når du flesker til med en sekser på terningen, kan jeg ikke annet enn å glede meg vilt til det er min tur.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

© 2019 Bjørnebok

Theme by Anders NorénUp ↑

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.