Fred Vargas – anbefales!

Usedvanlig god krim – usedvanlig krimhelt – usedvanlig rikt språk!

Etter for noen minutter siden å ha slaktet en krimbok – «Seks år», av Harlan Coben – vil jeg nå gjerne skrive noe positivt. Og da vil jeg benytte anledningen til å anbefale Fred Vargas!

Hun (ja det er faktisk en hun) er en juvel av en krimforfatter som omtales alt for sjeldent. Fred Vargas er pseudonym for Frédérique Audoin-Rouzeau, fransk historiker, arkeolog og forfatter.
På norsk har det kommet ut sju bøker (tror kanskje den åttende har blitt utgitt i år – noen som vet?):

Mannen med de blå sirklene, 2003
Varulven, 2004
Stikk av og bli borte lenge, 2005
Neptuns tenner, 2007
Den tredje jomfru, 2008
Vampyrens hevn, 2010
Den rasende horden, 2011

Fred Vargas’ store krimhelt er Jean-Baptiste Adamsberg, førsteinspektør i politiet i Paris. En krimhelt ganske så ulik mange av de vi kjenner fra de mest kjente krimforfatterne. Han er verken alkoholiker, nevrotiker eller noen annen form for …iker, men en aldeles forrykende dyktig etterforsker med en nesten utenomjordisk teft, og han har noen helt utrolige medhjelpere i staben sin også. Bare gled deg!
Historiene Vargas forteller er ofte svært ulike de vi ellers finner i moderne krimromaner. Hun skriver om nåtiden, men har ofte linker til hendelser langt tilbake i tid. Av og til er historien i storbyen Paris, men ofte er hun langt ute på bondelandet i det nordvestlige Frankrike, og da er hun på sitt aller beste der hun kombinerer nåtidens hendelser med gammel overtro, sagn og landsbysladder. Mye av dette vil jeg tro hun henter ut fra sin bakgrunn som arkeolog og historiker.

Og så er det språket. Jeg tror ikke jeg har lest noen krimforfattere med et så rikt, litterært språk. Bare språket i seg selv er grunn til å lese bøkene, og når intrigene i tillegg er så utspekulerte som de er, når etterforsker Adamsberg er en av de mest særegne i krimgenren, når persongalleriene er så overdådige, når humoren er så til de grader spesiell, da er det ikke noe annet å gjøre enn å anbefale på det varmeste!

images[2] Fred Vargas

Annonser

3 Comments

  1. Etter å ha lest Cormac McCarthy og Fernando Pessoa, tok det litt tid før jeg ble fortrolig med Fred Vargas’ fortellerstemme. Jeg synes den tok seg godt opp, særlig mot slutten. Det at jeg ble mer nysgjerrig på Camille enn på løsningen av mordgåten, forteller meg det jeg allerede visste. Er nok litt forsynt av krimsjangeren. Selv om denne var annerledes og fin! Og anmeldelsene dine imponerer 🙂

  2. bjornebok

    5. november 2014 at 15:50

    Hei Olav – du får skrive hva du synes når du er ferdig 🙂

  3. Har fulgt anbefalingen din, og er igang med den første 🙂

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published.

*

© 2017 Bjørnebok

Theme by Anders NorénUp ↑

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.