Paula Hawkins – Piken på toget

Ikke helt på skinner…

Rachel kjører tog. Inn til London om morgenen, og tilbake til en miserabel hybel om ettermiddagen. Hun er skilt, og drikker alt for mye. Livet hennes er ikke helt på skinner. På strekningen kjører hun forbi stedet der hun for et par år siden var lykkelig gift. Og på grunn av stadige signalfeil som fører til hyppige stans, får hun god tid til å studere sitt tidligere nabolag gjennom togvinduet. Hun dikter opp livet til personene hun ser, blant annet et vakkert par som minner henne om sin egen tilbakelagte lykke. En dag kan hun lese i avisen at kvinnen er forsvunnet. Sakte infiltreres hun i det som har skjedd…..

For en som har to interrailturer på baken fra sin pure ungdom er det ikke så dumt å være på togtur. Og selv om turene kan virke rett så intetsigende og trege i starten, litt etter rutetabellen, er de viktige i oppbyggingen av historien. En historie som blir fortalt gjennom tre kvinner. Først og fremst av Rachel, lettere alkoholisert, og på et sidespor i livet. Anna er den andre, kvinnen som kapret ektemannen til Rachel, og bor i huset der Rachel var lykkelig. Til sist er det Megan, kvinnen i nabolaget som forsvinner.
Og grepet med å bruke tre fortellerstemmer er effektivt, fordi den som leser blir ført i forskjellige retninger hele tiden. Men oppbyggingen er etter min smak litt for sakte. Litt som et humpete forstadstog. Likevel økes farten etter hvert, og spenningen stiger, til den blir nærmest klaustrofobisk mot slutten.

Paula Hawkins gir oss fine portretter av sine tre kvinner, alle med sine svakheter og hemmeligheter, som gjør at du vet ikke helt hva du kan stole på. Mennene blir mer bakgrunnsfigurer, men likevel viktig til stede. Rachel er den vi kommer tettest inn på livet, og er en effektiv fortellerstemme, siden hun selv er usikker på hva som skjer/har skjedd i løpet av fyllekulene. Kan vi stole på denne stemmen?
Aller best er boka mot slutten da to av kvinnene forstår hva som er sannheten. Den isnende frykten de må dele er glimrende beskrevet. Og det er såvidt du får igjen pusten før Hawkins trygt fører deg fram til endestasjonen. Alt i alt passende lektyre på toget tur/retur Oslo.

Andre bloggere om boka: Tine Sundal, I Bokhylla, Frank Savoya, Betraktninger, Bea’s bokhylle, The Girl Who Reads