Jeg hoppet av i svingen
Strengt tatt bør jeg vel ikke skrive en harselas over en bokserie på fire hele bind som jeg bare har lest drøyt 80 sider av, «men jeg kan ikke la være» for å sitere Dumdum Boys.
Fire bøker med tre deler i hver, delt inn i måneder. Jeg kom til side 83 av 140 i første del. Enkel prosentregning tilsier da at jeg hoppet av i svingen rundt den 18. januar.
Da hadde jeg fått med meg følgende:
Mia har en far som ligger i koma etter å ha blitt skambanket av Blaine, eksen hennes. Hyggelig fyr. Han krever ikke mindre enn en million dollar for uoppgjort spillegjeld, ellers slår han enda hardere neste gang.
Da ser ikke Mia noen annen mulighet enn å kontakte tante Millie. Hun driver stort i eskortebransjen. Og tante Millie er velvilligheten selv. Hyggelig tante. Og hun har det fremdeles, med de hviteste kjøpetennene i byen, og det samme fantastisk blåsorte håret som Mia har. Mia blir dollet opp etter alle kunstens regler, og er klar for å møte sin første kunde.
Han heter Weston Charles Channing III, og jobber som manusforfatter med store filmsuksesser bak seg. Det er forøvrig mora hans som har plukket ut Mia for ham. Hyggelig mor. Wes er uforskammet rik, er god til å surfe, har et fantastisk hus, ser ut som en nordisk gud og har en stor…. Oopps, der kom det nesten en spoiler!
De finner raskt tonen. Bare en ørliten berøring fra Wes, så blir Mia våt i trusa. Han er så vakker at dette vakre er grunnen til at han har leid henne. Han behøver ei flott dame som kan avlede alle golddiggerne som klenger seg på ham i diverse sammenkomster hos de rike og berømte.
Så det går som det må, det går og det går. I kontrakten til Mia heter det at hun ikke behøver å ha sex med kundene, men i tilfelle hun har det er det en bonus på 20%. Jeg har ikke finlest kontrakten så jeg vet ikke om det er for hvert enkelt ligg. I tilfelle vil hun være søkkrik før februar kommer.
Omtrent der hoppet jeg av.
Jeg ser forøvrig i Dagbladet at de kaller disse bøkene for «husmorporno». Hvilket antikvarisk kvinnesyn som ligger bak et slikt ord er vanskelig å forstå. Hva galt har husmødrene gjort? Jeg skulle forøvrig gjerne linket til denne artikkelen, men den ligger på Dagbladet Pluss. De tar altså betalt for litteraturkritikk. Her får du det aldeles gratis.
Apropos betaling – ser at flere toppbloggere «omtaler» boka, noe de får klekkelig betalt for, de må bare passe på å merke «omtalen» med annonse så er alt i skjønneste orden. Men er det egentlig det? Ta deg en tur på google så finner du de, og skjønner hva jeg mener. I fjor høst var det debatt rundt slike betalte omtaler – i den forbindelse skrev jeg dette innlegget.
(Oppdatering: Linnea Myhre har sine klare meninger om saken i dette innlegget.)
Ryktene sier også at det var en vanvittig budkrig mellom et par forlag for å kjøpe rettighetene til disse bøkene. Fire mill er nevnt. Mia selger sex, men det gjør jaggu forlagene også…..
På forsiden av mi bok (forhåndseksemplar) som forlaget var så elskverdig å sende meg (dere behøver ikke sende de tre neste) står følgende advarsel: «Anbefalt aldersgrense: 18 år.» Ja det er muligens like skadelig å lese dette, som å bruke tobakk eller drikke alkohol? Jeg ser ikke helt bort fra det.
Noen få ord om språket; det er rått og usminket, rett fram, ingen nøling, fullt trøkk. Men dessverre, det er ikke så fargerikt, derimot blir det en hel del nyanser av grått.
På slutten av 70-tallet var jeg student i Trondheim og der var det en litteraturprofessor, Willy Melkior Dahl, som fikk skikkelig kultstatus. Han forsvarte at halve landets befolkning (les mennene) las bøkene om Morgan Kane. Og han ga ut ei bok, «Natteritt», som en slags forsvarstale for folkelig litteratur. Som så mange av mine studentkolleger kjøpte jeg boka. Det var en selsom leseopplevelse. Spesielt var det at i de kapitlene det var erotisk innhold var disse skrevet på nynorsk. Hvis det skulle være overført til «Calendar Girl», vel, det hadde blitt fint lite bokmål.
 |
Vanligvis skal det være et terningkast her, men siden jeg ikke las hele boka blir det ikke noe denne gang. Kanskje like greit…. |
19. september 2016 at 15:04
Åh, ja! Så einig. Har mine kraftige meiningar om denne serien sjølv. Som deg la eg frå meg bok 1 før eg var ferdig. Meir enn nok. Tykkjer det er ei skam at dette i det heile får omtalast som litteratur. Eg kallar det… smuss. Smusslitteratur. Forferdeleg språk, oppbygging, struktur, omtalingar, beskrivelsar, og ja – ikkje minst handling. Viss du kan kalle det ei handling. For det er det jo knapt!
Blir oppriktig irritert når folk seier desse bøkene er bra. Ja, du les den kanskje ut på tre dagar, men det er ikkje fordi den litterært sett er ei fantastisk god, og spanande bok. Det er heller kanskje fordi du manglar litt spenning, og ikkje minst pirrande kjensler i livet ditt? Eller, du har berre ikkje peiling på kva ei god bok er for noko. Hardt og brutalt, men sant.
Dette «fenomenet» av ein serie er faktisk verre enn 50 Shades of Grey.
19. september 2016 at 17:14
Takk for innlegget, Linda. Klar tale fra deg, dette 🙂
18. august 2016 at 02:10
Mesteparten av dere her har tydeligvis ikke lest boken. Synd for dere vil jeg si. Jeg må si meg fullstendig uenig i anmeldelsen!! Jeg leste ut boken på to dager, og kan nesten ikke vente med å få kjøpt neste. Husmorporno? Definitivt JA, men herregud så gøy det er å lese. (Hadde mannen vært her så hadde det forsåvidt ikke blitt mye lesing, denne boken kommer man i stemning av 😉 )
Nå er jeg en jente i midten av 20 årene, så kanskje det har noe med alderen å gjøre, kan tenke meg at anmelderen ?mann/kvinne? som var student i slutten av 70-tallet kanskje kan være en smule mer konservativ.. Og hva så om bloggere får betalt for å skrive en anmeldelse av boken? Det kan være at de likte den like godt som meg? Man kan ikke bli snurt fordi noen tjener penger på å skrive en anmeldelse, selv om du kanskje gjør det gratis.
18. august 2016 at 11:29
Hei Marie, og takk for kraftfull tilbakemelding 🙂
Fint at du hadde det gøy da du leste boka. Det hadde dessverre ikke jeg. Men jeg hadde det til gjengjeld gøy da jeg skrev om den.
Du antyder at jeg er en aldrende mann, noe som forsåvidt er riktig. Men konservativ, nei det blir jeg aldri!
God bokhøst 🙂
25. juli 2016 at 16:28
«Hva galt har husmødrene gjort?» Fnis!
Eg har tidlegare tenkt at det er det same kva folk les, så lenge dei les. Det var vel ingen som tok skade av husmorpornoen, og det er neppe nokon som tek skade av dette heller, men eg vert litt lei av a) det er desse bøkene dei som ikkje les, les, og b) Det vert satt i gang eit enormt marknadsapparat for å selja bøker som sel seg sjølv, og sjølv om eg ikkje les paradisebloggar for litteraturtipsa si skuld, vert det heile så forvrengt. Erotisk litteratur er vel litteratur det og, men eg kunne tenkt meg å sjå på 10 på topp-listene i den lokale bokhandelen utan at 2 av 10 er mjukporno. Er vel berre prippen, men viss eg skulle gått inn på den marknaden trur eg i det minste at Aune Sand byr på meir humor og underhaldning (med vilje eller ikkje). 🙂
25. juli 2016 at 18:28
Artig kommentar, Signe. Og jeg mener bestemt at det ikke har noe med prippenhet, de synspunktene du kommer med! Jeg fniser tilbake 🙂
10. juni 2016 at 15:17
Flirte godt av omtalen din! Herlig 🙂 Ser at den har kommet helt til topps på bestselgerlistene både i innbundet utgave og som ebok, men tviler på at jeg gir denne boken en sjanse for det . Jeg leste deler av «Crossfire-serien» som er i samme gate, men gav meg på det til slutt.
Har heller ikke for vane å avbryte bøker men av og til er det vel nødvendig.
10. juni 2016 at 18:46
Takk Beathe. Må innrømme at jeg trakk litt på smilebåndet da jeg skrev 😊
10. juni 2016 at 14:14
Fantastisk bra! 🙂 Jeg har ikke tenkt å lese boken, men nå vet jeg hvertfall noe mer om den 🙂 Jeg jobber på bokhandel og deler ut den lille forhåndsalg boken i øst og vest. Noen har fått med seg hva denne boken handler om og er veldig ivrige. Andre er val bare begeistret for å få en liten bok helt gratis 🙂
10. juni 2016 at 14:30
Takk Astrid Terese! Du får huske 18-årsgrensa når du deler den ut. God helg 🙂
10. juni 2016 at 12:51
Hei Bjørn
Det er godt å se at det er flere av oss som setter av litt tid til å slakte dette misogynistiske rælet. Det er viktig, siden det er fort gjort å drukne i diverse rosabloggere som til alt overmål har blitt sponset for å omtale boka. High five og god helg til deg.
10. juni 2016 at 13:03
Takk Ida! God helg til deg også – og for de som vil lese hva Ida mener – se her:
http://indiehjerte.blogg.no/1465286767_ikke_forfrt__om_fenom.html
8. juni 2016 at 19:05
Tror ikke det er en bok for meg heller og har heldigvis ikke fått den. Jeg har ikke samvittighet til å avbryte bøker. Alle bøker jeg begynner på leser jeg fra start til slutt. Så misunner dere som klarer å avbryte bøker dere ikke liker, det gjør ikke jeg. Holder ut til the bitter end:)
9. juni 2016 at 09:24
Ytterst sjeldent at jeg avbryter bøker jeg også, men det hender. Må si det gikk greit denne gang….
5. juni 2016 at 18:19
Hehe, artig å lese. Jeg hadde ikke tenkt å lese Calender girl uansett, men synes det er morsomt med harselas noen ganger, særlig når det allerede er noe jeg har fordommer mot som denne type bøker, solgt for millioner..
Har hørt at Maestra skal være mer intelligent. Den har jeg fått tilsendt et utdrag av , så kanskje jeg skal se hva det er for noe..
9. juni 2016 at 09:27
Takk, Anita. Så at Dagbladet hadde en sammenligning av disse to bøkene, der Maestra kom klart best ut. Det er en thriller, så mer interessant for meg også da.