Baugporten på «MF Røst» åpner seg som en gedigen hvalkjeft, og vi ruller i land i Skrova. Ivar står på kaia. Ivar som skal være vår vert, guide, skipper og kokk. En venn med energi som en uslitelig storsei og et smittende humør, til tross for at jeg klarer å få lina i propellen, rote snørene sammen opptil flere ganger om dagen og kutte fingr ene til blods under fileteringa.Ivar har to rorbuer, pusset opp 1999-2002, og vi får tildelt Lille Molla, oppkalt etter naboøya til Skrova. Romslig og velutstyrt til fingerspissene med et soverom på størrelse med en ballsal og takstoler i en utførelse som gir en følelse av å være i hvalfiskens buk. (Rorbua i sen kveldssol. Klikk på bildet for å lese mer om rorbuene.) |
Noen uker før vi reiste oppover tipset Ivar meg om ei bok, «Havboka» av Morten A. Strøksnes. Jeg var bare sånn middels interessert, sakprosa er vanligvis ikke helt min greie. Ivar er imidlertid ikke av den typen som gir seg så lett, så det tar ikke så lang tid før jeg sitter der i rorbua med et signert eksemplar.  Første kvelden leser jeg 80 sider, og jeg blir dradd inn i en utrolig fortelling. Forfatteren og kompisen, kunstneren Hugo Aasjord, har en drøm om å fange Den Store Håkjerringa. Denne fascinerende reisen blir vi med på, stadig avbrutt av en mengde fakta, myter, sagn, og lokalhistorie. Aasjordbruket i Skrova (eies av Hugo Aasjord) er utgangspunktet for deres spennende ekspedisjon, og jeg kan sitte i Lille Molla og lese Havboka samtidig som jeg ser Aasjordbruket rett over vågen, et lite slukkast unna. Jeg er her, til stede midt inne i bokas verden! |
| Forfatteren introduserer et spennende ord, havsøylen, som spenner fra overflaten og helt ned på de store dyp. Og i dette store spennet finnes det mange forskjellige lag. Dette kan muligens overføres til livet, livssøylen. Og av og til er det opplevelser i livssøylen som tangerer tidligere opplevelser. Og det skjer her, i Skrova. I 1976, for nøyaktig 40 år siden, var jeg i militæret på Porsangmoen i Finnmark. En medsoldat, og god venn den gang var Reidar Sørensen. Reidar, som senere skulle bli en gnistrende god skuespiller. Den gang var han postmann i Sandnessjøen. Vi hadde flere stunder sammen nede ved Lakselva der vi delte noen pils og gode samtaler, drømte oss bort mens vi klaska mygg på størrelse med fjøskrakker. Og det jeg får vite denne dagen er at Reidar har lest inn boka på lydbok. På Skrova fyr, der det er eget lydstudio. Vel, da er det ikke noe annet å gjøre enn å ta en tur på fyret da, mener Ivar. Han ordner opp.  Skrova fyr Å komme seg på fyret er ingen enkel sak. Det har ingen brygge i vanlig forstand. Båten må heises opp på land, et løft på flere meter i fjære sjø slik det er denne dagen. «MF Røst» tøffer forbi der flere ganger om dagen, tre-fire meter fra øya fyret ligger på, og lager store dønninger. Legger du en liten båt der når ferga kommer er den pinneved på sekunder. Derfor gjelder det å tilpasse besøket etter rutetiden og håpe på det beste. Og vel oppe på fyret, på trappa til fyrmesterboligen, hører jeg en velkjent stemme. Joda, det er Reidar. Han og en kamerat har startet med eventer på fyret. Gode måltider med tilhørende drikke.  Reidar i full sving på kjøkkenet. Denne dagen venter de et følge på seks personer som skal bespises.
|
| I «Havboka» får vi fortellinger om de mest utrolige skapninger som finnes i havet. Noen av disse fortellingene er nok ikke helt sanne, gamle myter og sagn, men at det finnes mer i havet enn vi er i nærheten av å forestille oss er nok ganske så sikkert. Som forfatteren lakonisk sier; det har vært flere mennesker på månen enn på de store havdyp. Så vi får gjøre noen forsøk vi også da, fra sjarken til Ivar. Og for et innlandsmenneske som meg er det da spennende nok, det vi trekker opp. Noen av fiskene har jeg vært borti før, slik som sei, torsk, makrell og lyr. Men vi får også stavsild, kveite, brosme, steinbit og lange. Nye bekjentskaper alle sammen. Og jeg setter ny pers, torsk på 11,1 kg. Og fruen drar opp en lyr på 8,6 kg. Altså mindre enn min torsk, men et skikkelig beist til å være lyr. Ivar tok ei kveite på 10-12 kg, så lita at han ikke gadd å veie den!!!!!! |
 |
 |
 |
| Tusen takk til Ivar, Hilde og Anne for ei fantastisk uke i Skrova! Tenk å få være i Skrova og Havboka samtidig…. En hilsen også til alle dere andre vi møtte!  Og i tillegg til det jeg nevnte innledningsvis om rollene til Ivar. Han er også fisker. Og så jobber han freelance i regien for TV2 (og andre kanaler) på store sportsbegivenheter med håndballjentene som spesialfelt. Lykke til i Rio og god tur. |
25. juli 2016 at 21:21
Herlig innlegg, Jeg har også vært på Skrova, et par netter på Fotobrygga. Og har kest Havboka som jeg likte veldig godt.:)
25. juli 2016 at 23:22
Takk Anita 🙂
25. juli 2016 at 20:17
Magisk 🙂
25. juli 2016 at 23:22
Ja Nina, det var magisk 🙂
25. juli 2016 at 20:00
Ser det er flere som har lest denne for tiden. Skal skaffe meg den og prøve å få lest den i august.
25. juli 2016 at 23:22
Du kan glede deg, Ina!
26. juli 2016 at 12:44
Godt å høre:) Da skal jeg skaffe meg den:)