John Hart – Syndenes forlatelse

Grufull ondskap

John Hart kjenner jeg gjennom bøkene  «Ved elven» og «Brødrene fra Iron House», begge bøker jeg satte stor pris på, lyttende til på kjøreturer på kryss og tvers i vårt langstrakte land. Også denne gang er det lydbok.

Handlingen foregår et sted i North Carolina. Politietterforsker Elizabeth Black er i deep shit i jobben. Hun har drept to brødre som holdt 18 år gamle Channing fanget i 40 timer. Til sammen har de 18 kuler i kroppen. Spesialenheten mistenker tortur.
Ekspolitimann Adrian Wall er på vei ut av fengsel etter 13 års soning for drap. 14 år gamle Gideon er på vei til det samme fengselet for å skyte Adrian. Det var Gideons mor Adrian var dømt for å ha drept.
Adrian var Elizabeths store forbilde og mentor  da hun startet som politi. Hun var den eneste som ikke trodde han var skyldig i drapet.
Ikke mange timene etter at Adrian har sluppet ut blir en kvinne funnet drept. Drapert på et alter i en nedlagt kirke. Nøyaktig slik som for 13 år siden. En storstilt menneskejakt settes i gang. For å finne Adrian.

Boka er full blod, mørke og grufull ondskap. Likevel er den en ren nytelse å lytte til. Fordi John Hart skriver forførende vakkert. Om han beskriver en solnedgang eller grotesk tortur gjør han det ikledd en språkdrakt som jeg sjelden eller aldri har opplevd i andre kriminalromaner. Persontegningene er distinkte og griper dypt ned i fortvilelse, håpløshet, smerte, hat og hevn. Men også i tro, tilgivelse og fremtidshåp. Naturbeskrivelsene er grandiose. Småbyens forfall skildres nådeløst. Heten føles utmattende, støv virvler rundt og blokkerer åndedrettet. Og det gjør spenningen også. Noen steder er den så intens at vi vurderer å kjøre omveier, fruen og jeg, for å høre mer. Lenge føles det som å være tilstede i den perfekte krimfortellingen. Men dessverre, det holder ikke helt inn til målstreken. Det vil si, spenningen holder seg. Som bare det. Det er magemålet det er noe galt med. I den siste fjerdedelen blir det rett og slett for mye. For grufullt, for mange lik, for mye hat, for voldsom hevn. Derfor forsvinner et øye på terningen.

Men du verden som den mannen kan skrive. Så medrivende at det nesten blir fysisk. Boka er som en episk western. Om enn i en moderne form. Heltene rider ikke inn i solnedgangen på slutten. De kjører bil.

Andre bloggere om boka: Tine Sundal, Artemisias verden, I bokhylla, My Criminal Mind, Read all about it, Boktimmy, Elise Cathrin, BokBloggBerit, Reading Randi