Ny fulltreffer
Etter å ha lest Lewis-trilogien av Peter May (link nederst på siden) var det med et sterkt ønske om gjensyn jeg ga meg i kast med denne boka.
Vi er i samme område som i trilogien – på de Ytre Hebridene. En mann, mer død enn levende, krabber opp fra sjøen på ei strand og blir liggende utmattet i sanden, men kommer etter hvert til hektene. Forresten, ikke helt, han har ingen formening om hvem han er.
Han begynner å lete i tilværelsen etter spor om hvem han kan være, og kommer da over et lik på ei øy langt til havs. Vage minner dukker opp. Er det han som har drept ham?
Kriminalbetjent George Gunn, som vi kjenner fra trilogien, får saken med den drepte på den øde øya.
Samtidig i Edinburgh, sekstenårige Karen Flemming er fremdeles i sorg over faren som tok livet sitt på sjøen for to år siden. Hun er i sterk opposisjon til både mor og hennes nye samboer, gir mer eller mindre blaffen i skolen og skaffer seg stadig nye tatoveringer og piercinger. En dag får hun et brev faren etterlot til henne, og får et håp om at han fremdeles kan være i live …
Peter May har igjen servert en medrivende historie i et stadig forførende språk hvor naturen er sterkt tilstede. Med et spennende og stort sett troverdig plott og levende personer.
Denne mannen som ikke vet hvem han er, er en fascinerende karakter. Det samme er Karen som gjør et sterkt inntrykk på meg.
Historien drives fram mellom sjeldne solgløtt og bitende vind, gjennom høye bølger og iskaldt regn, mot en spennende finale i et forrykende vær. Ikke ulik finalen i en av de andre bøkene hans – skal ikke si hvilken for ikke å ødelegge spenningen.
Det ble et spennende og fascinerende gjensyn med Ytre Hebridene, med naturen og folket. Og jeg savnet faktisk ikke Fin Macleod fra de tre forrige bøkene, selv om jeg hadde trodd det. Han nevnes forresten mot slutten hvor George Gunn gleder seg til middag sammen med Fin og Marsailis.
En annen Peter May-bok ligger og frister i bunken. Første bok i en serie hvor han har forlatt disse skotske øyene og lagt handlingen til Paris. Gleder meg!
Andre bloggere sin mening: Tine Sundal, Rose-Marie, Beathes Bibliotek,
My Criminal Mind, Lillasjel, Ågots Bokblogg
Lett blanding av bok og lydbok, innlest av Anders T. Andersen. Boka er oversatt av Ragnhild Aasland Sekne.
Takk til Goliat Forlag og Lydbokforlaget.
Mer av Peter May: Svarthuset, Lewismannen, Lewisbrikkene, Ualminnelige mennesker, Drapet på Entry Island, Jeg svikter deg aldri
 |
 |
5. mai 2019 at 14:48
Har enda denne tilgode, men har Ualminnelige mennesker liggende. Har også fått med meg at mottagelsen er litt lunken på sistnevnte.
5. mai 2019 at 15:55
Tror jeg prøver når jeg er ferdig med Gullungen som jeg leser nå.
5. mai 2019 at 13:17
Herlig at du har lest & likt denne, ser at vi ga den samme terningkast. Jeg har også Ualminnelige mennesker i hyllen, men jeg kjenner at Peter May liksom hører hjemme i forblåste skotske øyene.
5. mai 2019 at 13:43
Takk Tine!
Det er absolutt noe i det du sier, men tenkte å gi den en sjanse selv om jeg har sett ganske sprikende reaksjoner på den neste.