Kløktig utklekt krim
Camilla ble funnet drept i 1989. Drapsmannen er aldri funnet, og foreldelsesfristen på 25 år er i ferd med å renne ut. Derfor blir etterforskerne Verner Jacobsen og Bitte Røed satt på saken i et siste forsøk på å finne den skyldige. Det vil si, de vet sannsynligvis hvem drapsmannen er, men han er aldri funnet. Båten hans og noen klær, både fra ham og Camilla, ble funnet i en innsjø den gangen. Sannsynligvis har drapsmannen tatt sitt eget liv. Men likevel vil de gjøre et siste forsøk.
Mens etterforskningen går i gamle og nesten utviskede fotspor skjer et nytt drap. En venninne av Camilla fra den gang blir funnet drept i et utstillingsvindu i Drammen. Tilsynelatende kan det være en sammenheng mellom de to sakene. Kan det være samme drapsmann som den gangen for 25 år siden? Er han ikke død likevel? Mange spørsmål krever svar, og snart er fristen ute…..
Marit Reiersgård er et nytt bekjentskap for meg, men jeg har lest meg til at det er gitt ut to bøker med de samme etterforskerne.
Noe som ante meg siden forholdet mellom de to blir fortalt på en måte som sier meg at her har det skjedd en del tidligere – men sånn er det med de fleste krimbøker i dag – «helten(e)» etableres i en bok, og videreføres til de neste bøkene. Derfor er jeg ofte skeptisk til å lese ei bok som er inne i en etablert serie. Denne gang er det imidlertid ikke noe stort problem.
Og det fordi forfatteren bygger opp handlingen og persongalleriet som en solid grunnmur. Hun tar seg god tid, og handlingen foregår både i 1989 og i nåtid. Utallige fortellerstemmer gir oss stadig nye vinkler. Stadig legges ut små hint, slik at man blir dradd hit og dit i forhold til hvem som er den skyldige. Og det er finurlig og kløktig konstruert det hele.
Men likevel, det griper ikke helt tak i meg. Det har noe med stemningen i boka å gjøre, den føles for konstruert, nesten litt for «flinkt», slik at jeg ikke tror helt på historien. Men bevares, den er spennende så det holder. Selv om første halvdel kan føles noe lang er den siste halvdelen ganske så forrykende og intens, slik at boka lander litt over middels.
Tre av de fire siste norske bøkene jeg har lest har forresten handlingen lagt til Drammen. Tilfeldig?
Helt sikkert.
Takk til Gyldendal som sendte meg et eksemplar av boka.
(Denne boka finner du på lista mi over bøker med «Kriminelt dårlig vær«.)
Andre bloggere om boka: My Criminal Mind, Tine Sundal, Bokbloggeir, Min bok-og maleblogg
 |
|
Siste kommentarer