Repetisjonsøvelse

Jonas Jonasson debuterte med et brak med «Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant». Det var en til tider ellevill historie med en sprudlende humor. Det er forøvrig deler av denne boka også, men har du lest «Hundreåringen….» sitter du med en følelse av å ha lest mye av det før.

Nombeko blir født inn i slummen i Soweto. Som fjortenåring blir hun sjef for en gjeng med dotømmere. Men tilfeldighetene fører henne tidlig i helt andre retninger.
I Sverige blir tvillingene Holger og Holger født.
Og selvfølgelig aner man som leser at disse menneskene vil få noe med hverandre å gjøre etter hvert.

Som i «Hundreåringen….» er det en masse tilfeldigheter som driver historien framover. Ganske så usannsynlig det hele, med et knippe verdenskjente figurer også i denne boka, om enn ikke i så stor grad som i den forrige.

Det blir kanskje litt urettferdig å hele tiden sammenligne denne boka med den forrige, men siden både tematikken, oppbyggingen, framdriften og historien har så mange likhetstrekk er det ikke til å unngå. Hadde jeg ikke lest «Hundreåringen….» tidligere hadde jeg sannsynligvis likt denne boka mye bedre. Det blir litt for mye repetisjonsøvelse. Nå vil kanskje de som har vært på rep påstå at det er da skikkelig artig, men da glemmer man at man har hørt de fleste vitsene minst en gang tidligere.

Andre bloggere om boka: Tine Sundal

analfabet terning3