Effektiv spenning
Reklame: Boka fikk jeg som leseeksemplar av Capitana Forlag.)
Drapsmannen Tom Kerr skal vise politiet hvor han har begravd et av sine ofre. Sikkerhetsoppbudet er stort, og Wisting har ansvar for operasjonen. Noe går fryktelig galt.
Norge har fått en seriemorder på rømmen. Og har han fått hjelp av «Den Andre»? Mannen som var medskyldig i drapene, men som ingen vet hvem er.
Wistings datter, Line, er innleid som frilansfotograf av Kripos-etterforsker Adrian Stiller for å dokumentere det som skjer.
Så da er de på plass allerede i åpningsscenen, både Wisting og hans geskjeftige datter, samt denne Stiller som vi har møtt i de siste bøkene.
Og vi blir med på en desperat jakt på Kerr og «Den Andre». Før det er for sent. Før nye ofre blir torturert og drept …
Som alltid med Lier Horst – dette er politikrim på sitt mest realistiske. Hvordan hvert eneste lille spor fører framover, hvordan hvert eneste lille blindspor fører til frustrasjon og forsinkelse. Her er forfatteren virkelig på hjemmebane.
Om det er like realistisk at far og datter kommer hverandre så nær i sak etter sak – det får være en annen skål.
Spennende er det uansett. Hele veien. Fortalt i en effektiv, fortettet stil. Ingen utenomsnakk. Rett på. Uten språklige krumspring.
Et par små innvending har jeg dog. En av disse har jeg vært innom i tidligere bøker, det at vi aldri kommer helt inn på Wisting, eller Line for den saks skyld. Litt privatliv blir det rundt sistnevnte, men kun overfladisk. Wisting selv var vel hjemom og skiftet klær innimellom, men det var stort sett det.
Et lite unntak likevel denne gang – både far og datter tøtsjer innom det – begynner Wisting å bli for gammel for dette gamet? Uansett er han en stabukk som ikke gir seg på tørre møkka, selv om hindringene er mange underveis – ikke minst fra hans egen etat – som begynner å stille spørsmål rundt Wistings avgjørelser og handlinger.
Den andre innvendingen går på at boka har uvanlig mange skrivefeil. Jeg er ikke den type leser som lar meg irritere over slikt, men registrerte likevel at de var der. Når også en karakter plutselig bytter etternavn til en av de andre karakterene må det vel sies å være en aldri så liten glipp i korrekturlesingen.
Men la nå det ligge. Fordi det er mange Lier Horst-bøker siden jeg opplevde en så sitrende spenning som i denne. Og spenningen var der hele tiden, kretsende rundt temaet menneskelig ondskap.
Derfor, er du på jakt etter en krim der sidene blar seg selv i et forrykende tempo, da kan «Illvilje» være boka du ser etter.
Andre bloggere sin mening: Reading Randi, Hverdagsnett
Flere av Lier Horst: Hulemannen, Blindgang, Når det mørkner, Katharina-koden, Det innerste rommet,
Sammen med Thomas Enger: Nullpunkt, Røykteppe
 |
 |
11. februar 2020 at 01:04
Jeg har nettopp lest «Illvilje» og fant lite av de mange skrivefeilene du nevner. Men dette var 2. opplag, så da er de vel rettet. Fullstendig feilfri var boka likevel ikke. Det var ikke egentlige skrivefeil, men forvekslinger av ord. Et par steder sto ordet «forhåndsregler» der det selvsagt skulle stått «forholdsregler», en forekomst av «trykket» der det skulle stått «trykt» og endelig «unnselig» (sjenert) der det skulle vært «uanselig» (ubetydelig). Disse feilene forekommer hyppig både i aviser og bøker.
11. februar 2020 at 10:26
Godt de har ryddet opp 🙂
28. oktober 2019 at 16:56
Jeg har nettopp lest og blogget om den, og har samme mening som deg. Dette er god krim! Og ondskap er et tøft tema!
28. oktober 2019 at 16:58
Takk, Åslaug!
Jeg leste omtalen din tidligere idag, og så vi var helt på linje 🙂
26. oktober 2019 at 11:52
Jeg gleder meg til å lese denne boken! Jeg har likt alle Lier-Horst sine krimbøker og spesielt det at han har en såpass edruelig hovedperson. Det er fint å høre at dette blir spennende. Da er det enda mer å se frem til 🙂
26. oktober 2019 at 12:43
Ja, spennende var det. Du kan glede deg, Astrid Terese 🙂
25. oktober 2019 at 21:53
Fine betraktninger, ser vi er ganske enige her – det positive med Wisting-bøkene er at det er ganske realistisk politiarbeid. Tydelig at Horst kan sitt yrke…… (takk for linking, linker tilbake)
25. oktober 2019 at 23:14
Takk, Randi!
Ingen tvil om at han kan det han skriver om.