Karin Fossum – Formørkelsen

Psykologisk drama

15 måneder gamle Elias faller ned fra en balkong i sjuende etasje på et hotell. Er det et uhell eller er det en forbrytelse?

Mor, Sylvi Roos, hevder det er far som har gjort det.
Far, Miele Madani med serbisk opphav, hevder han ikke vet.
Påstand mot påstand.
Saken henlegges på grunn av bevisets stilling.
Men Konrad Sejer gir seg ikke så lett …

Nok et psykologisk drama fra Karin Fossum. For to år siden ga hun ut Hviskeren, som fikk overstrømmende kritikker og som gikk rett hjem hos undertegnede.
Så hva med denne?

Det er en mørk og tragisk fortelling med undertoner av desperasjon og hevn.
Gradvis avdekker Fossum de to hovedpersonene, skreller bort lag på lag av skjulte hemmeligheter, til de står nakne og sårbare tilbake.
Sylvi Roos dekker over, forstiller seg, setter seg selv i et bedre lys. Likevel kommer svakhetene fram, en etter en.
Miele Madani er firskåren, sterk og fåmælt. Sier ikke mer enn han må. Likevel avdekkes mørke hendelser fra fortiden.
Fortellingen flyter sakte framover, men likevel med en viss nerve, hvor vi får se saken fra begge foreldrenes synsvinkel. Men forteller de alt? Forteller Karin Fossum alt? Stadig nye avsløringer gjør at historien endrer retning. Det som for et par sider siden så helt opplagt ut snus på hodet.

Formørkelsen er en krim med solid psykologisk dybde, der spenningen bygges gradvis opp etter hvert som løgnene og fortielsene avsløres. Likevel griper ikke fortellingen helt tak i meg. Det er vanskelig å forklare hva det er, men jeg blir på en måte stående utenfor som en betrakter av menneskene i boka uten å bli med dem helt inn. Nerven i fortellingen er der, men den dirrer ikke sterkt nok for meg denne gang.

I Hviskeren tok Ragna Riegels desperate, knoklete klør kvelertak på sjelen min.
Miele Madanis tunge, grove arbeidsnever får nå og da festet jerngrepet rundt meg, men det glipper igjen.
Sylvi Roos’ velmanikyrerte hender når aldri helt bort til meg.

Andre bloggere sin mening: Tine Sundal

Flere av Fossum: Hviskeren, Bakom synger døden

Takk til Cappelen Damm for boka.