Anne Mette Hancock – Mercedes-snittet

Knivskarpe dialoger

Ordet pareidoli hørte jeg for første gang under Krimfestivalen i Oslo i mars, da forfatteren presenterte boka si for krimentusiaster. En folkelig forklaring på ordet er at man kan gjenkjenne figurer, særlig dyr og ansikter i diverse formasjoner. For eksempel kan du stirre inn panelet på hytteveggen og se at kvistene ligner et ansikt, eller for den saks skyld at du ser opp på skyene, og plutselig dukker Elvis fram.

Denne «evnen» har Lukas Bjerre. Skolegutten som forsvinner sporløst etter at faren har levert ham på skolen en kald vinterdag i København. På mobilen hans finner de bilder av slike fenomener, og et motiv som stadig går igjen er en låvedør som danner et ansikt.
Hvor er denne låven?
Er det mulig å finne gutten i live?

Det blir det store mysteriet etterforsker Erik Schäfer og journalist Heloise Kaldan beskjeftiger seg med i denne boka. Parhestene vi møtte i Hancocks debutbok Likblomsten.
Schäfer, fordi han får ansvar for saken. Kaldan, fordi hun motvillig blir pålagt å dekke saken. Helst vil hun fortsette med saken hun holder på med – danske soldater som har vært på utenlandsoppdrag og fått store problemer i ettertid.
Men når denne type soldater dukker opp i etterforskningen av forsvinningssaken våkner interessen hos Kaldan også.

Anne Mette Hancock skriver i en underholdende, tørrvittig stil hvor språket flyter lett og ledig. Det er tempo og driv hele veien, selv om det kan bli enkelte sekvenser som oppleves noe for dagligdagse og unødvendige i den store sammenhengen. Samtidig er disse med på å gi farge og temperatur til hovedpersonene. Schäfer er fremdels den trauste etterforskeren. Kaldan viser en mer sårbar side i denne boka.
I det hele tatt føles hovedpersonene ekte og troverdige. Og jeg liker dem. Begge to.

Selve krimintrigen synes jeg er svakere enn i første boka. Det er ikke samme trøkk og spenning denne gang. Trøkk er det imidlertid i dialogene. De er knivskarpe, fulle av snert, vidd og beksvart humor. De partiene er en sann lesefryd, og er grunn nok til å legge boka i påskesekken! At forlaget har gitt den direkte ut i paperback gjør jo at den ikke blir så tung å bære, heller 🙂

Takk til Vigmostad & Bjørke for boka, som er oversatt av John Erik Frydenlund.

Andre bloggere sin mening: Artemisias verden, Min bok- og maleblogg

Flere bøker av forfatteren: Likblomsten, Pitbull