A.J. Finn – Kvinnen i vinduet

Mørk psykologisk thriller

Et høstlig New York. Men for bokas hovedperson, Anna Fox, har det ikke så stor betydning hvordan været er; hun har ikke vært utendørs det siste året uansett. Hun er i slutten av tretti-årene, fraskilt, en datter på åtte.
Dagene hennes er et tomt kaos, hvor det meste foregår i en tilstand sløret av et arsenal av piller og alt for mange flasker merlot. Noe har raknet fullstendig i livet hennes, men vi vet ikke helt hva. Tiden går med til utallige telefonsamtaler med eks-en, dattera, psykologen og terapeuten. Eller hun er på nettet, der hun forsøker å hjelpe andre med psykologiske problemer – hun er utdannet psykolog med barn som spesiale.

Anna bor alene i et en fire-etasjes leilighet, med mannlig leieboer i kjelleren. Store deler av dagen går med til å følge med på hva naboene foretar seg. For å få med seg så mange detaljer som mulig har hun skaffet seg en solid zoom til fotoapparatet.
En dag blir hun vitne til en grusom forbrytelse i en av leilighetene på den andre siden av parken.
Eller gjør hun egentlig det?
Kan politiet stole på det hun forteller?
Tror hun selv på det hun har sett, eller er det et resultat av en livlig fantasi blandet med alt for mange piller svelget ned med alt for mye alkohol?

Det høres noe kjent ut, dette temaet, synes du kanskje? Og, joda, det har kommet en hel del liknende bøker de siste årene, som eksempel kan nevnes Piken på toget. Og har du lest den vet du at den kvinnelige hovedpersonen der også tyller i seg alkohol, og slett ikke er til å stole på. Men hun blir som en edruelig nybegynner i forhold til Anna Fox.

A.J. Finn gir oss et fengslende bilde av en forvirret og fortvilet kvinne. Hun framstår akkurat passe uklar slik at historien blir spennende. Spennende på et psykologisk plan. Den ytre spenningen er ikke av det sitrende slaget; to store vendepunkt som kommer sent i boka, samt en passe utspekulert avslutning. Dessverre ble disse tre hovedvendingene noe forutsigbare.

Likevel er dette ei bok som tiltaler meg. Og det er to hovedgrunner til det; først og fremst språket som er akkurat passe skrått og sjanglete, livfullt, utfordrende og stilsikkert. Stian Omland har gjort en imponerende oversetterjobb.
For det andre; boka er full av filmreferanser, først og fremst til den psykologiske thrillerens mester; Alfred Hitchcock. Anna Fox lever sitt innelåste liv i et slags grenseland, der hun stadig vekk ser disse gamle klassikerne på tv, mens skumle scener utspiller seg rundt henne, noe som tilfører boka en klaustrofobisk nerve. Hva er film og hva er virkelighet? Forfatteren skaper stemninger som gjør at jeg «ser» boka i sort/hvitt med passende stemningsfull filmmusikk og småskumle lydkulisser i bakgrunnen.
Da har han gjort svært mye riktig!

Andre bloggere sin oppfatning: Beathes bokhjerte, Heartart, Min bok-og maleblogg, Myriams boble

Takk til Gyldendal som har sendt meg boka.