Ingvar Ambjørnsen – Ut av ilden

Ambjørnsen på besøk hos seg selv

Ingvar Ambjørnsens siste roman handler om bokbransjen og det å være forfatter, og her er Ambjørnsen virkelig på hjemmebane. Hovedpersonen Alexander Irgens er landets nye krimkonge, også med et stort internasjonalt publikum. Hans siste roman skal markedsføres, og vi blir med på en reise i bøkenes pr-verden både i Norge og i utlandet.
På Lillehammer er Irgens innkvartert med sin elskerinne Vilde, en frodig kvinne på mer enn en måte. Her skal kan ha et opplegg for en utvalgt gruppe bokhandlere – alle kvinner. Og her går noe galt – noe som skal forfølge ham gjennom hele romanen.

Vi får også vite at Irgens en gang i tiden – for lenge siden – har skrevet noen få mer litterære verk. Disse fikk rimelig god kritikk, men ble på ingen måte noen suksess. Konflikten mellom det å være tro mot seg selv som forfatter, eller ri videre på den vellykkede bølgen av vold og sex som han gjør som svært vellykket krimsnekker er et viktig tema i boken. Best vises dette når han besøker Island, der han har et navn på grunn av disse tidlige verkene – de kjenner ikke til krimbøkene hans.

I løpet av lanseringsturneen møter vi Irgens i Tyskland hvor han har en stor stjerne. Jeg innleder denne omtalen med at Ambjørnsen besøker seg selv, og det er nettopp det han gjør i denne delen av boken. Vel, han skriver selvfølgelig ikke det. Men Irgens besøker en forfatterkollega som ikke kan være andre enn Ambjørnsen selv – en snedig vri! Og denne forfatteren skriver for øyeblikket om sin egen prosess mot det uunngåelige – aldringen og døden. Er det det Ambjørnsen kommer til å gi oss neste gang?

Ambjørnsen lykkes godt i å gi oss et innblikk i en til tider ganske kynisk bokbransje. Når det gjelder ambivalensen mellom å skrive «ordentlig» litteratur, og det å tjene masse penger og høste stor berømmelse som krimkonge synes jeg det temaet kun er delvis vellykket. Romanen har på en måte en oppbygning som en krimbok, basert på den noe uklare hendelsen i Lillehammer. Hva skjedde egentlig der? Det er noe krim-aktig over den avsløringen – men de to siste sidene – de synes jeg han kunne spart seg!
Alt i alt en roman litt over middels etter min smak.

Andre bloggere om boka: Artemisias verden

Mer av Ambjørnsen: Ekko av en venn, Ingen kan hjelpe meg