Spenning, blod og hjernemasse

Politietterforsker Fredrik Beier blir kontaktet av en ledende krf-politiker. Dattera hennes er forsvunnet, og hun er bekymret, fordi dattera er medlem av sekten Guds Lys, en ytterliggående religiøs sekt som holder til på gården Solro utenfor Oslo.
Og ikke lenge etterpå finner det sted en massakre nettopp på denne gården. Flere sektmedlemmer blir funnet drept, og under etterforskningen blir det oppdaget et avansert laboratorium under jorden på gården. Det later til at noe har vært produsert der, men de finner ingenting. Alt må være fjernet, men hvorfor?
Parallelt med dette blir vi introdusert for Wienerbrorskapet, et brorskap bestående av raseforskere som startet sitt virke tidlig på 1930-tallet, ledet av en norsk rasebiolog. Og etter hvert blir det klart at disse to sakene må ha noe med hverandre å gjøre.

Og ut fra dette snekrer forfatteren sammen en heidundrende thriller. En thriller som er dyktig snekret, med et sugende driv og effektivt språk, nærmest litt internasjonal i snittet. Fredrik Beier får etter hvert hjelp av en ung kvinnelig etterforsker fra PST, Kafa Iqbal. Og disse hovedpersonene bygges godt opp av forfatteren. De føles som laget av kjøtt og blod. Så er dessverre ikke tilfelle med den leiemorderen vi etter hvert blir introdusert for. Han blir nærmest beskrevet som et monster, alt for karikert etter min mening. Og når jeg skriver at boka er litt internasjonal i snittet er det ikke bare med et positivt fortegn. Det fordi det blir for mye etter hvert, for mange usannsynlige hendelser, for mye blod og for mye hjernemasse. Også sektmedlemmene i Guds Lys oppleves litt pappfiguraktige. De er ganske så skrudde, men uten at vi kommer skikkelig inn på dem. Bedre da, med medlemmene i Wienerbrorskapet. De fremstår ganske troverdige i all sin galskap rundt raseteorier, og beskrivelsene av hendelsene før og under siste krig er av de beste delene av boka.

Men du verden, som underholdning holder det i massevis. Nærmere 450 sider fyker unna i en rasende fart, og Beier og Iqbal er et spennende par. Slutten av boka åpner opp for mer av det samme, og jeg skal helt sikkert få med meg neste bok. Håper bare at Johnsrud kan vise litt mer måtehold neste gang.

Andre bloggere om boka: Tine Sundal, Bokbloggeir, Artemisias verden, BokBloggBerit, Betraktninger

Omtale av neste bok av samme forfatter, «Kalypso».

wiener     terning4

Annonser