Fest sikkerhetsbeltet….
Så er vi klar for sjette bok om Tom Hartmann, denne burde kanskje vært nummer 007. Og det fordi nå er vår storslagne helt ansatt i den norske E-tjenesten. Og ikke visste jeg at der hender så mye at selv James Bond ville rødmet.
Vi er i Antarktis og på Kongsberg, den franske riviera og Shetland, vakre Toscana og Nord-Afrika, Midtøsten og Oslo – for å nevne noen av stedene.
Vi møter smellvakre internasjonale terrorister, splitter pine gale vitenskapsfolk, svikefulle gjennomkorrupte finanstopper, IS-krigere og flyktninger, voldtektsmenn og leiemordere, agenter og dobbeltagenter, og selvfølgelig når det er Øystein Wiik som er forfatter, geniale musikere og feterte operastjerner.
Her er våpen som kan skyte seg gjennom isfjell, gønnere av alle slag, dødelig giftstoffer og skrekkinngytende biologiske våpen. Og ikke minst, det mørke nettet, der alt er til salgs, der ingenting er umulig å få tak i, bare du har penger nok.
I min omtale av Wiiks forrige bok, «Rekviem», kalte jeg ham for «Overdrivelsens mester», vel, det var før jeg leste denne…..
For hvis du er ute etter en thriller der troverdigheten og sannsynligheten står i fokus kan du bare glemme det. Men, er du interessert i en thriller med internasjonalt snitt, forrykende tempo, de verst tenkelig skurker, vakre kvinner, halsbrekkende actionscener, alt ispedd litt kroppslig nærkontakt og en smule romantikk, vel da finner du det her. Alt sammen. Og mer til. Og jammen har han ikke funnet plass til en bihistorie med en solid dose varme også.
Derfor, fest sikkerhetsbeltet, ta på vernebriller, hansker, hjelm, hørselvern, våtdrakt, gassmaske, flytevest, overlevelsesdrakt, skuddsikker vest, og for all del, husk prevensjon. Da er du klar. Da kan du bare lukke øynene og la det stå til. Gjør deg klar for 500 sider reinspikka underholdning skrevet i et lekent og fargerikt språk der bla videre-faktoren er skyhøy. Og jaggu lærte jeg et nytt ord også; savant, en person med en graverende utviklingspsykologisk eller mental hemmelse og samtidig ekstraordinære mentale ferdigheter. Så vet du det.
Takk til Aschehoug som sendte meg boka.
Andre bloggere om boka: Bøker & bokhyller
Omtale av «Dødsrytteren» av samme forfatter
 |
 |
30. oktober 2016 at 14:54
Denne er jeg nettopp ferdig med (men ikke blogget om enda). Likte den nok ikke så godt som deg, det ble for mye av det meste, synes jeg, og så er all den teknologien ikke så interessant. Men skrive, det kan han Øystein Wiik, språket er friskt så det ljomer etter.
30. oktober 2016 at 15:04
Det er alltid for mye i bøkene hans, men denne gangen bestemte jeg meg for å bare lukke øynene og la det stå til – la meg underholde 😉
30. oktober 2016 at 17:19
Jeg likte Casanovasyndromet og Rekviem veldig godt, da.:)