Rett og slett god underholdning
Ikke akkurat noen nyhet, denne. Regner med mange av dere sikkert har lest den for flere år siden. Jeg har forfatternes siste bok liggende, men hadde lyst til å få med meg de tre første i serien. Derfor innkjøpt som lydfiler for en tid tilbake, og fruen skryter uhemmet av dem. Så hvorfor ikke, tenkte jeg. Og med et prosjekt på hytta som innebærer både kjøring og timevis med maling ville dette kunne være passende følge mens kilometer slukes og maling tørker.
Og jeg angrer ikke, bare så det er sagt!
En ni år gammel gutt blir vitne til at en gravid kvinne blir gravd ned på ei strand på øya Nordkoster i den svenske skjærgården i 1987. Bare hodet stikker opp av sanden. Og tidevannet er på vei inn. Tre mennesker står bak ugjerningen.
Over tjue år senere er politistudenten Olivia Rönning på vei ut i ferie. Veilederen kommer med tilbud om frivillige oppgaver til de som har lyst på en cold-case i sommerferien. Olivias nysgjerrighet vekkes av drapet på Nordkoster. Saken er aldri oppklart. Ekstra spennende er det at hennes avdøde far var en del av etterforskningsteamet den gang.
I Stockholm rystes miljøet av hjemløse av at flere av dem blir utsatt for grov vold, som blir filmet og lagt ut på nettet. Politiet gjør stort sett ingenting.
En industrimagnat med forbindelser svært høyt i samfunnet blir utsatt for trusler og utpressing i form av et lydopptak fra mange år tilbake.
I en sliten landsby på kysten av Costa Rica får en svensk mann opplysninger som gjør at han må reise tilbake til hjemlandet etter mange år i utlendighet.
Og hjemme i Sverige har Olivia store problemer med å få tak i den som var ansvarlig for etterforskningen den gang i 1987, politimannen Tom Stilton. Han er som sunket i jorda, og ingen vil hjelpe henne med å finne ham.
Og ut av alt dette skaper forfatterne en historie som griper meg allerede fra de første sidene, skrevet i en korthogd, suggererende stil. Boka har nærmest alt jeg liker i en god krimfortelling. Menneskers fall fra maktens tinder, heltens oppstandelse fra asken, menneskevarme, sosial samvittighet og medmenneskelighet i forhold til de svakeste av oss, rotløs ungdoms ville voldsspiral og ikke minst en heltinne som er til de grader likandes.
Og her er jeg inne på bokas store styrke; persongalleriet. Olivia er en søkende ung kvinne som viser seg å ha et gudbenådet etterforskergen i kroppen. Personene i miljøet av hjemløse er ubetalelig godt framstilt, med ekthet og respekt, med varme og farge, på tross av en kald og grå tilværelse. Maktmenneskene kan virke litt klisjéaktige, nærmest blottet for medmenneskelighet, med utallige negative karaktertrekk, der pengene bestemmer og alt kan kjøpes. Et hjerteskjærende portrett av en prostituert som sliter med å holde tilværelsen sammen. Med en sønn som hun prøver å gjøre hva hun kan for. Og han for henne. Men det strekker ikke til for noen av dem. De sklir utfor, på vei mot avgrunnen begge to. Troverdige alle sammen. Like troverdig er ikke alle tilfeldighetene som gjør at historiens mange tråder henger sammen med hverandre. Det får da være måte på! Og så denne overjordiske knivmannen, da. Han kjøper jeg ikke.
Men pytt, det er rett og slett god underholdning, hele veien ut til Nordkoster og tilbake. Spennende så det holder, og med vrier underveis som gjør at jeg blir lurt trillrundt gang på gang. Jeg koser meg så inn i granskauen. Ja, for jeg kjører gjennom granskauen til og fra hytta. Og denne uka skal jeg til på neste strøk med maling. Men det gjør da ikke no’. Jeg skal til på bok nummer to.
Så det så!
Omtale av bøker av samme forfattere: Sov du vesle spire, Den tredje stemmen, Svart daggry, Koldbrann
Andre bloggere om boka: Artemisias verden, Tine Sundal, Bokbloggeir
8. mai 2017 at 21:22
Denne likte jeg godt. Tenk, så har jeg ikke lest oppfølgerne enda… men det skal jeg jo. Så du TV-serien av Springflo? Den var også god.
Kan tenke meg at denne funka bra som lydbok.:)
Takk for link!
8. mai 2017 at 21:28
TV-serien har jeg dessverre ikke sett. Var den bra?
Jeg startet på bok to idag.
9. mai 2017 at 17:16
Ja, den var virkelig bra! Forfatterne er jo manusforfattere også, så da vet de jo hvordan de skal skrive noe som fenger for TV også:) God lesing! Må få lest neste bok snart.. Nå leser jeg en fransk ny krim som er veldig bra så langt.. Bernard Minier.
9. mai 2017 at 22:23
Minier har jeg liggende – blant en haug andre. Får nok ikke lest alle, men den regner jeg med å få med meg.
14. mai 2017 at 21:30
Ja, den må du få med deg. en av de bedre på lenge.:)