Hett i Barcelona
Krim fra Spania. Ikke dagligdags det. Men det kan være riktig forløsende å lese noe helt nytt innimellom. Jeg har hatt flere spennende litterære utflukter dette året; en isnende kald thrilleropplevelse i Pyreneene gjennom Bernard Miniers «Hvis helvete var av is», en svimlende og spenningsfylt tur i Dolomittene via Luca d’Andreas «Det ondes substans», en svært annerledes og eksotisk reise til Nigeria gjennom Chigozie Obiomas «Den forbudte elven» og en støvete og brennhet ekspedisjon langt inne i Australia med Jane Harpers «Tørke».
Og nå står Barcelona for tur. En sommervarm by, en utmattende, fuktig, uutholdelig hete. Etterforsker Héctor Salgado har kommet tilbake til byen etter et lite opphold i sitt opprinnelige hjemland, Argentina. Et i utgangspunktet ufrivillig opphold, men nødvendig, for å få litt avstand til jobben. Han tabbet seg ut i en sak, det klikket fullstendig for ham, og han brukte massiv vold mot en menneskesmugler. Noe han imidlertid ikke angrer.
Tilbake i jobb får han i oppdrag av sjefen å avslutte en opplagt sak der en ung mann har begått selvmord. Men det hadde ikke blitt rare krimmen ut av det, hvis en sak skulle være bare enkel. Med seg får han Leire Castro, en ung ambisiøs og talentfull kvinnelig etterforsker med et noe trøblete privatliv.
Jeg har ikke hatt gleden av å ha vært i Barcelona, men Antonio Hill beskriver byen så levende at jeg likevel er der, midt i heten, under en nådeløs sol. Persongalleriet er passe stort og godt utbrodert, en litt småsliten hovedperson og en kvikk medhjelper. Settingen er i de øvre sosiale sjikt i Barcelona med flere spennende karakterer, både blant ungdommene og deres foreldregenerasjon. Felles for mange er at de helst vil være i skyggen, alene med sitt. Ikke fordi de plages spesielt av heten, men fordi det er lettere å skjule ting der ute i skyggene.
Men gradvis klarer Salgado og Castro å drive trollene ut fra skyggene og fram i sola, så får vi se hvem som sprekker.
Ikke ekstremt spennende historie dette, heller sånn passe. Men det som løfter boka et hakk opp fra den store mengden er språket. Levende, litt slentrende i stilen, gode dialoger, god på det som ikke sies, god på det som ligger skjult mellom linjene. Slik at jeg som leser lokkes med videre, ikke fordi jeg drives hverken av blodtørst eller av jakten på det eksepsjonelle, men av lysten til å være med inn i interessante sjelelige irrganger for å avsløre et mysterium.
Og så legger forfatteren ut en skikkelig cliffhanger. Da må jeg inn på Goodreads for å se om han har skrevet flere bøker. Og der ligger det en bok nummer to om den godeste Héctor Salgado. Så er det bare å håpe på at den også kommer på norsk.
Andre bloggere om boka: My Criminal Mind
Takk til Bazar Forlag som sendte meg boka.
 |
 |
28. november 2017 at 22:13
Denne har jeg ikke hørt om, men jeg har hørt om en annen krimforfatter, spansk , som har skrevet fra Barcelona: https://juritzen.no/boker/morke-netter-i-barcelona
Den har jeg faktisk, men har ikke lest enda. Skal jaggu finne den fram. Blir nok ferie til Barcelona til høsten. Har vært der en gang før, nydelig by.
Og så var jeg der nettopp i Dan Browns siste; Opprinnelse.
28. november 2017 at 22:49
Dan Brown har jeg liggende – så du likte den, så jeg tror jeg gir den en sjanse 🙂
29. november 2017 at 18:58
Ja, det må du gjøre. Man vet jo sånn nogelunde hva man får når man leser Dan Brown da.:)
28. november 2017 at 14:51
Bra omtale Bjørn ☺ Syns det er moro å få bekreftet det jeg også satt igjen med etter å ha lest boka. Takk for link forresten.
Er btw på den andre saken, har ikke glemt det 😉
28. november 2017 at 15:45
Takker Ann Christin 🙂