Pierre Lemaitre – Brudekjolen

Skrivebordskrim

Bøkene til Lemaitre kommer litt sånn hulter til bulter her hjemme. Fem av hans syv bøker er oversatt, og utgitt hos oss i denne rekkefølgen; 3-1-4-6-2, så dette er altså den andre boka han skrev, men den femte her. Og spør meg ikke om hvorfor 😉

For en del år siden fortalte en kollega meg om da naboen fikk ny tv. Hun hadde fått vite at naboen hadde kjøpt akkurat samme tv som dem selv. Derfor stilte hun og ektemannen opp på naboens terrasse fredag kveld med fjernkontrollen i hånda – og tok fullstendig kontroll over tv’en – til deres store frustrasjon.
Så tenk deg et slikt utgangspunkt, men bytt ut spøken med ondskap og gang det hele med hundre – da får du Brudekjolen av Pierre Lemaitre.

Sophie bor i Paris med mannen Vincent. De er et vellykket par rundt de tretti, med fine jobber, solid økonomi, og lever et godt og velfungerende samliv.
Fram til livet til Sophie gradvis smuldrer i stykker.
Det starter med små forglemmelser som fører til stadig økende frustrasjoner. Og det eskalerer. Til en svimlende nedadgående malstrøm. Snart er Sophie på vill flukt bort fra grusomme forbrytelser begått av henne selv.
Gjemt i de mørke skyggene står Frantz – med «fjernkontrollen».

Har du lest den råsterke trilogien til Lemaitre, da kan du oppskriften. En spooky greie som får en enda mer spooky vri sånn omtrent midtveis, som snur alt du tidligere har trodd totalt på hodet og fører deg gispende videre. Mot en slutt som blåser hodet av deg.

Og alt er på plass denne gangen også. Men dessverre blir denne boka en konstruksjon, en skrivebordskrim. Jeg tror ikke på det. Vel, jeg gjør forsåvidt det. En stund. Men etter hvert blir det for mye, slik at det som måtte finnes av troverdighet fordunster. Det han skriver går rett og slett ikke an, i hvert fall ikke i mitt hode.
Litt synd det, egentlig, for jeg liker personene, jeg liker stemningen, jeg liker omgivelsene, jeg liker grunnideen og ikke minst, jeg liker slutten.

Takk til Aschehoug for boka.

Link til omtale av flere bøker av samme forfatter: Irene, Alex, Camille, Vi ses der oppe

Annonser

4 Comments

  1. Jeg har kommet så langt at jeg har lest Irene og Alex – Camille og Vi ses der oppe venter. De to førstnevnte likte jeg svært godt, og ser at jeg nok kommer til å lese de to jeg «mangler» før jeg går løs på denne. Nå kan jeg godt lese ikke-troverdig krim/thrillere uten at det plager meg nevneverdig, bare forfatteren skriver bra. Så jeg får se om jeg havner på denne etterhvert. Sannsynligheten er nok stor for det. Så takk (igjen) for godt tips.

    • bjornebok

      11. januar 2018 at 21:10

      Joda, han skriver bra denne gangen også, men hakket under kvaliteten i trilogien etter min mening.

  2. Takk for omtale. Da vet jeg litt om denne. Liker ikke så godt disse helt urealistiske, så jeg vet ikke helt im jeg skal lese/lytte den.

    • bjornebok

      11. januar 2018 at 15:45

      I beskrivelsen av det daglige er boka absolutt troverdig – det er mer denne ene personen sin kontroll over den andre som er så total – og i praksis umulig å få til.
      Og boka er absolutt lesverdig!

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published.

*

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

© 2018 Bjørnebok

Theme by Anders NorénUp ↑

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.