Følger oppskriften
Dette er bok nummer fire i serien om statsadvokat Jana Berzelius. Og for dere som har lest de foregående kan jeg innledningsvis bekrefte at den følger den vante oppskriften. For dere som ikke har lest noen av bøkene hennes tidligere vil jeg anbefale å lese serien fra begynnelsen, siden det er en viktig rød tråd gjennom bøkene.
En myrdet kvinne og en forsvunnet seksåring er mysteriet politiet i Norrköping står overfor. Og de er her alle sammen, de etterforskerne vi har blitt så kjent med gjennom tre tidligere bøker. I omtalen min av forrige bok kommenterte jeg at politifolkene i boka fremdeles er troverdige, men at det er lite utvikling å spore. At Emelie Schepp kan ha lest denne innvendingen har jeg ingen tro på, men denne gang er det adskillig mer interessant å følge etterforskeren Mia Bolander enn det var i forrige bok. Hun er alltid blakk, og har et utflytende og heller mislykket kjærlighetsliv å se tilbake på. Nå har hun huket tak i en fyr som er full av penger, men nesten dobbelt så gammel som henne selv, og med en bonus som hun kaller det – en nitten år gammel datter. Akkurat denne sidehistorien er med på å skape liv og røre i fortellingen.
Bokas (og seriens) hovedperson, Jana Berzelius, er fremdeles like jernhard og tøff, lar ingen trø henne for nære. Men likevel begynner hun å utvikle noe som nærmest kan kalles normale menneskelige følelser overfor kollegaen Per, noe som er med på å myke opp litt av superwoman-imaget som Schepp har skapt.
Og som i de forrige bøkene strever Jana med fortiden. Hun har mye å skjule og mye å miste hvis dette skulle komme fram i lyset.
Hovedhistorien om den drepte kvinnen og gutten som forsvinner er grei skuring, men ikke særlig originalt som krim-plott. Til tider forutsigbart og ikke så overvettes spennende, selv om det var en uventet vri på slutten.
Jana og hennes «spøkelser» fra fortiden er den røde tråden jeg nevnte i innledningen. En rød tråd jeg synes blir spunnet vel langt etter hvert, og som for min del er i ferd med å ryke. Kanskje litt fornyelse hadde gjort seg?
En krimbok helt på det jevne hva gjelder plott og spenning, men pluss for Mia Bolander denne gang, og at Jana ser ut til å inneha menneskelige følelser innenfor alt det tøffe.
Andre bloggere sin mening: Tine Sundal
Lydbok denne gang, lest av Anne Ryg på utmerket vis. Takk til Lydbokforlaget for boka. Pappas gutt er oversatt av Kari Bolstad.
Mine omtaler av flere av hennes bøker: Merket for livet, Hvite spor, Skjult agenda
 |
 |
9. februar 2020 at 22:57
Jeg leser Schepp sin serie nå – kommet på slutten av denne. Liker de godt, men misliker sterkt at Jana er så voldelig, og dreper folk. Forstår jo det er bakgrunnen hennes da – men vanskelig å forsone seg med det likevel. Er på linje med deg når det gjelder terningkast
10. februar 2020 at 10:54
Takk Randi!
Og jeg er helt enig med innvendingen din – begynner å bli litt lei av den storyen som løper gjennom alle bøkene.
Har ikke lest den siste – og har ikke bestemt meg for om jeg skal lese den …
12. februar 2020 at 22:28
Er på slutten av denne – spennende, men altfor mye vold og action, kunne vært dempet ned mye – det er nokså «overkill» – få sympatiske karakterer. (Både politi og fengselsansatte begår jo lovbrudd jo….)
12. februar 2020 at 22:34
Så enig, så enig.
Likevel er det noe av kjernen med hele serien.
Så kan vi like det eller ikke.
Er nok på linje med deg – og som sagt – vet ikke om jeg vil gå i gang med neste …