Underholdende
Hva er det med Vestfold? Tre bøker på rad nå med drap og uhygge fra samme område. Først Jørn Lier Horsts Det innerste rommet, så Jan Mehlums Hvit engel svart natt, og nå denne.
Sannsynligvis tilfeldig tenker jeg. Fordi jeg tror ikke vestfoldinger er mer kriminelle enn resten av landet, men de har utvilsomt en høy andel kreative og produktive krimforfattere.
Vi skal til Helgeroa denne gang, et område jeg har et visst kjennskap til fra hyttebesøk hos gode venner.
Tenåringsjenta Mia blir funnet død i sjøkanten, med et ferskt knivkutt på underarmen som peker i retning av selvmord. Men små spor kan tyde på at noe kriminelt kan ha foregått, og tre jevnaldrende venner av Mia blir trukket inn i saken. I utkanten befinner Osvald seg, jevnaldrende han også, men ikke en del av gjengen. En outsider med autistiske trekk, sykelig opptatt av tall som han er.
Eddie Stubb, forfatterens politihelt, blir satt på saken. Som hjelp får han av sjefen prakket på seg den ferske politikvinnen Vilde Vang, omtrent rett fra politihøgskolen. En avgjørelse han ikke er overvettes begeistret for. Mottakelsen han gir henne er heller kjølig. Når så Sølvi Berg fra Kripos dukker opp og blander seg inn i og forkludrer etterforskningen blir det vel mye for Eddie.
Men det er bare å gyve på, for det er en hel del ting som ikke stemmer …
Flere ungdommer står altså sentralt i boka. Nå er det adskillige år siden jeg hadde ungdommer i hus, så jeg uttaler meg på tynt grunnlag, men jeg synes Eie Larsen beskriver ungdommene troverdig. Særlig har jeg sansen for outsideren Osvald med sine mange særegenheter.
Fiskeren Sigmund vaker i kulissene og er akkurat passe taus og sær til å vekke interesse, og i små drypp får vi de syke tankene til en som ligger og dirrer faretruende i skyggene …
Like stor sans har jeg ikke for Eddies politiarbeid, i hvert fall ikke i første tredjedel av boka. Jeg synes han er både tafatt og tiltaksløs. Han tar ikke skikkelig grep i saken. Når han ikke får kontakt med ungdommene på mobil lar han det være med det, er passiv i forhold til å hanke dem inn. Og når han først får dem i tale blir det noe nølende og unnfallende over ham. Flere slike hendelser gjør at det skurrer for meg i første del av boka, og jeg sitter med et inntrykk av slett politihåndverk.
Men heldigvis, når den nølende innledende fasen er over løsner det. Og når det først løsner er det til gagns. Det blir tempo og driv i fortellingen. Og spenningen sitrer når det nærmer seg slutten. Jeg hadde mine mistanker om hvem den skyldige var, noe som viste seg å stemme. Men den vrien på slutten, den så jeg ikke komme!
Språklig flyter det lett og friksjonsfritt, i en litt eksperimentell form med utstrakt bruk av korthogde setninger.
«Alt ble kaos. Tanker. Minner. Fortid og fremtid.» |
«Kulden. Klumpen i brystet. Frykten.» |
«Stemmen var bydende. Forsonende. Falsk.» |
En stil som kan gi plass for leserens egne tolkninger, som kan virke stemningsskapende, gi rom for ettertanke, av noe skjult og usagt.
Innvendingene mot første tredjedel til tross; boka er god underholdning. En solid oppbygd krim som etter en noe nølende start tar skikkelig av.
Takk til Liv Forlag for boka.
Flere av Eie Larsen: På overflaten flyter vannliljene, Så ble det kaldt
21. desember 2018 at 17:50
btw- enig med ditt treningkast. Ville satt en firer jeg også. God jul til deg Bjørn.:)
21. desember 2018 at 18:07
Hjertelig takk, Anita!
Blir spennende å lese hva du mener.
God jul til deg også!
21. desember 2018 at 17:49
Ferdig med denne og poster omtale straks. Tenkte ikke over at Stubbs politiarbeid var slett- men da forstår jo du hvorfor Sølvi Berg ville parkere ham;)
15. oktober 2018 at 17:26
Denne har jeg også lyst å lese, likte hans forrige bok godt. Har Horst på øret for tiden, så da blir det litt Vestfold på meg også. Tilfeldighetene ville ha det til at jeg leste tre bøker i helgen hvor alle hadde en levende død karakter, rart hvordan sånne tilfeldigheter hoper seg opp av og til. Spent på om du skal lese Geir Tangens nyeste, og hva du synes om denne 🙂
15. oktober 2018 at 17:37
Takk for nok en hyggelig kommentar, Tine.
Jeg er nettopp ferdig med Geir Tangen, og skriver på omtalen akkurat nå, så den kommer sannsynligvis i løpet av kvelden.