Velskrevet spenning
Bok to i en planlagt årstidskvartett, dette. Men fortvil ikke, dere som synes det er problematisk med alle disse krimbøkene som er del i en serie. Bøkene til de la Motte er enkeltstående med nye hovedpersoner for hver bok.
Vi skal til forfatterens barndomstrakter, til den skånske landsbygda og det fiktive tettstedet Mörkaby, hvor Anna Vesper skal overta som politisjef. Hun er alenemor til tenåringsdatteren Agnes.
Ganske tidlig i boka gir forfatteren små hint om at Anna flykter fra et eller annet i nær fortid. Et mysterium som blir en spennende bi-historie til selve krimplottet og gir boka en ekstra nerve.
Mottakelsen Anna får på politistasjonen er noe blandet. Avgående politimester er en sjuende far i huset, og blander seg stadig inn i jobben hennes. Og flere av de andre medarbeiderne ser ut til å være mildt sagt skeptiske. Akkurat her synes jeg forfatteren bruker for bred pensel i sin utmaling av disse sære og sure «landsbyboerne» i sin overdrevne skepsis til folk fra hovedstaden.
Et sentralt tema i boka er en hendelse tilbake i 1990, hvor fem ungdommer er på telttur i det nedlagte steinbruddet, og hvor en av dem omkommer.
Anna får tips om å se på den gamle saken, og mye ser ut til ikke å stemme. Det blir ekstra innfløkt fordi av de fire overlevende telterne bor tre av dem fremdeles i Mörkaby. En er sønn til nevnte politimester, en er datter til stedets sterke rådmann, og hun er gift med den tredje telteren. Den fjerde overlevende er en vellykket forretningskvinne som flyktet/flyttet fra stedet for mange år siden. I det hele tatt er det stedets elite det er snakk om, sterke krefter som for enhver pris vil at den tragiske hendelsen skal få hvile i fred.
Bare for å slå det fast med det samme – Anders de la Motte skriver godt! I en stil som er dvelende og malerisk. Forfatteren tar seg god tid til å pensle fram bildene slik at de blir godt synlige for leseren. Det er ikke heseblesende krim hvor du må holde deg fast i svingene. Tvert imot får jeg tid til å la det jeg leser synke.
Kan høres litt tregt ut, kanskje? Men neida, spenningen er der hele tiden. Ikke av det åndeløst dirrende slaget. Mer den følelsen av at noe ligger skjult der nede på bunnen, noe farlig, grumsete og ødeleggende som uunngåelig presser seg opp mot overflaten.
En velskrevet og stemningsfull krim som gjør at jeg gleder meg stort til neste årstid!
Høstdåd er oversatt av Bodil Enger.
Lydbok innlest av Fanny Vaager. Takk til Lydbokforlaget for boka!
Andre bloggere sin mening: Heartart, Kleppanrova, Min bok- og maleblogg,
Flere bøker av de la Motte: UltiMatum, Sensommer, Vinterild, Våroffer
 |
 |
10. april 2020 at 09:21
Leser Høstdåd for tiden og liker boka veldig godt. – Bjørnebok – favorittbloggen min – er alltid inspirerende og en stor kilde for å oppdage spennende bøker.
Jeg ønsker god påske und sender hilser fra Tyskland
Sigrid
10. april 2020 at 10:19
Hei Sigrid, og takk for en hyggelig hilsen og gode ord! Skikkelig moro å være favorittblogger helt nede i Tyskland.
Og god påske til deg også 🙂
16. april 2019 at 10:55
Motte har en helt spesiell fortellerstil som jeg liker. Takk for link!
16. april 2019 at 13:06
Takk Ingun, bare hyggelig å linke 🙂
14. april 2019 at 18:50
Gleder meg til å lese mer av Motte. Likte Vinterild veldig godt. Har Sensommer på lydbok nå, så vidt startet. God påske Bjørn.:)
14. april 2019 at 18:59
Så du likte Vinterild. Det gjorde jeg også. Omtale kommer snart.
God påske til deg også! Fremdeles på Madeira?
Vi er hjemme etter ei herlig uke på Gran Canaria
14. april 2019 at 23:47
Hei. Ser frem til å lese din Vinterild-omtale. Ja, er fremdeles på Madeira. Reiser hjem tirsdag. Håper været er påskefint hjemme..:)