Indre spenning
Prisvinnende debutant denne gang. «Sølvveien» vant prisen for beste svenske krim i 2018, og sannelig stakk den også av med «Glassnøkkelen» nettopp (beste nordiske krim).
Vi skal langt nord i Sverige, til midt i tjukkeste innlandet, til et fiktivt lite sted med navnet Glimmersträsk.
Her møter vi Lelle. Det er midtsommer, nettene er lyse, og han benytter hvert minutt av våken tilstand til å kjøre rundt i bilen, kjederøykende, på en endeløs leting etter Lina. Datteren som forsvant sporløst for tre år siden, sytten år gammel. Han leter langs Sølvveien, som strekker seg fra kysten og helt inn til norskegrensen.
Denne boka føyer seg pent inn i rekken av svenske krimbøker de siste årene fra små steder, der alle kjenner alle. Tror de …
Der mistenksomheten lever i beste velgående. Der medmenneskelighet er mangelvare. Der fåmælthet er en dyd.
Og til dette samfunnet kommer tenåringsjenta Meja. Sammen med sin mor – en rødvinspimpende kunstnersjel som har flyttet sammen med nok en ny mann, en i en uendelig lang rekke. En mann hun har truffet på nettet. Som eier et falleferdig vrak av et hus langt inne i skogen.
Så forsvinner ei jente som er på campingtur med kjæresten, ei jente som er svært lik Lina …
«Sølvveien» er en lavmælt, stilleflytende fortelling om en mann helt nede på sitt sjelelige grunnfjell, fortært av sorg over sin elskede datter.
En fortelling om et løvetannbarn som til tross for morens stadige skifter både i bosted og sjelelig tilstand likevel klarer å holde hodet over vannet. Så vidt.
En rørende fortelling om hvordan mannens og løvetannbarnets liv etter hvert først skal tangere hverandre, for så å binde dem sammen.
Framstilt i en vâr, poetisk språkdrakt. Med en indre, dirrende spenning. Finstemt med naturen og menneskene den beskriver.
Det er i dette landskapet boka er på sitt beste, i skjæringspunktet mellom menneskenes indre tristesse og alt det golde rundt dem, både i form av menneske og natur.
Den ytre spenningen, spørsmålene om Lelle vil finne Lina, og hvem står bak forbrytelsen bygges langsomt og møysommelig opp mot den utløsende slutten. Jeg hadde min gjerningsmann allerede halvlest – som viste seg å stemme. Derfor ingen grøssende wow-følelse for min del.
Uansett, en svært vellykket krimdebut hvor særlig språket og beskrivelsen av hovedpersonenes indre imponerer.
«Sølvveien» er oversatt av Inge Ulrik Gundersen. Lydbok innlest av Reidun Berntsen.
Boka fikk jeg som lytteeksemplar fra Lydbokforlaget, og leseeksemplar fra Gyldendal. Takk til begge.
 |
 |
28. august 2019 at 19:51
Begynte akkurat nå på denne – lydbok. (Men fant ikke utgaven i Bokelskere) – Virker bra fra begynnelsen. (Nettopp ferdig med Jørgen Brekkes siste, likte den godt) – Forlengst ferdig med Tyvetallet – må se å få omtalt den, men man vet ikke hvor man skal begynne……den er så omfattende.
28. august 2019 at 20:59
Fin bok dette, og det samme med Brekke. Jeg er igang med Tyvetallet og er skikkelig begeistret så langt. Synes Bjørnstadgutten er mer intens og skarp så langt.
25. august 2019 at 14:38
Jeg har denne liggende på nattbordet (i haugen med ulest krim) så jeg skal lese den etterhvert. Det ser jeg frem til. Akkurat nå leser jeg Hvit Død av Rowling. Den er så tykk at det vil ta litt tid før jeg kommer gjennom den 🙂
25. august 2019 at 14:55
Bokhøsten er i full gang, så haugen vokser godt her også 🙂
Mye spennende på gang, og du kan glede deg til Sølvveien.
20. august 2019 at 21:17
Har vurdert å skaffe meg denne, ble ovebevist.. men først må jeg få unna en del av de bøkene jeg har her, blant annet flere krim.
God tur til Syden.:)
20. august 2019 at 21:19
Det bør du absolutt gjøre 🙂
Takk, det skal bli godt med sol nå etter en heller våt siste del av sommeren.
20. august 2019 at 18:07
Perfekt tips for min neste lytteopplevelse, må bare komme i havn med Tyvetallet 🙂
20. august 2019 at 18:09
Tipper den faller i smak 🙂
Tyvetallet blir med som lydbok til sydligere strøk om en ukes tid – gleder meg til den.