Klaustrofobisk spenning
Roslund & Hellström har blitt et begrep innen svensk krim. De har en rekke utgivelser bak seg, og kjennetegnes av solide krimbøker, alltid med et sterkt sosialt engasjement. Forlaget har gitt ut denne boka med begge forfatteres navn, selv om den er skrevet av Anders Roslund alene. Den svenske utgaven har kun Roslund som forfatter. Hvorfor Cappelen Damm gir ut boka med begge navn vet jeg ikke.
Börge Hellström døde i 2017.
Dette er åttende bok med førstebetjent Ewert Grens, og tredje bok med Grens og infiltratøren Piet Hoffman.
Og denne gang skal det handle om flyktningkrise og menneskesmugling.
Ewert Grens sitter og ser utover havet og minnes sin avdøde kone, da han får en telefon. På et av Stockholms sykehus har de et lik for mye på kjølerommet, og ingen vet hvor det kommer fra.
Så dukker det opp ett til. Og en ufattelig tragedie avdekkes.
Piet Hoffman har lagt bak seg det livsfarlige livet som infiltratør, og jobber som livvakt for FN’s matkonvoier i Afrika, slett ikke ufarlig det heller. Hjemme venter Zofia og guttene på at han skal bli ferdig med dette siste oppdraget og vende hjem til et normalt liv.
Men skjebnen, i form av en rasende Ewert Grens, vil det annerledes.
Dette har blitt en thriller helt etter mitt hjerte.
Mye på grunn av Ewert Grens, en likandes gudbenådet politimann, for lengst passert seksti, en grinebitende enstøing, enkemann og sannsynligvis en av de siste svensker som fremdeles lytter til Siw Malmkvist på gammeldagse kassetter.
Men også på grunn av denne steintøffe Hoffman og hans spisskompetanse som actionhelt.
Men aller mest på grunn av et gripende engasjement på vegne av alle verdens flyktninger som stues sammen som kveg på overfylte, synkeferdige småbåter. Og et ektefølt oppgjør mot skruppelløse bakmenn som tjener seg søkkrike på katastrofens bekostning.
Boka er klaustrofobisk spennende, fra begynnelse til slutt. Med grusomme forbrytelser nede på Afrikas nordkyst, og Hoffmans innsats som driver fortellingen framover. Men denne gang ligger det en enda større spenning der hjemme, på hvordan Ewert kommer tett innpå menneskeskjebnene, på hvordan saken spiser seg dypt inn i sjelen på Ewert, og på hvordan han selv utvikler seg som menneske.
Derfor, actiondelen i Afrika er drivende godt fortalt, om enn ganske konvensjonell i sin form. Derimot er Ewert Grens sin transformasjon fra grinebiter til medmenneske glitrende skrevet, på en måte som går rett inn i hjerterøttene mine.
Om siste punktum nå er satt for Ewert og Piet gjenstår å se. I så fall et verdig punktum!
Boka er oversatt av Henning J Gundersen.
Andre bloggere sin mening: Boktimmy
Bøkene om førstebetjent Ewert Grens (knallgode alle sammen):
Udyret (2005)
Boks 21 (2006)
Oppreisningen (2007)
Jenta under byen (2008)
Tre sekunder (2011)
To soldater (2013)
Tre minutter (2016)
Takk til Cappelen Damm for boka.
31. juli 2018 at 17:56
Har allereie notert meg denne uventa oppfølgjaren, men les med interesse omtalen din. Enig i at det er merkeleg at begge to står som forfattarar sidan Hellström er død.
Gler meg til eit nytt møte med eksentriske og hjertevarme Ewert!
31. juli 2018 at 18:15
Ewert er på sitt aller beste, denne gang 🙂
31. juli 2018 at 17:22
Se her ja – notert! Ikke lest ei flis av disse bøkene enda, så nå har jeg noe å se fram til (når jeg blir litt lei av Booker-langlista) 😉
31. juli 2018 at 18:14
Det er bare å glede seg 🙂