Effektiv spenning
Journalist Kajsa Coren har flyttet fra Sunnmøre siden forrige bok, og er tilbake i Asker hvor hun bor sammen med politietterforsker Karsten Kjølås. Kajsa sliter med ettervirkninger fra kreftbehandlingen hun har gjennomgått, men har såvidt klart å komme igang med å jobbe litt igjen. Som frilanser med en dokumentar som har utgangspunkt i #Metoo-problematikken.
Roar Brekk er nyutnevnt justisminister. En karismatisk politiker. Som skal vise seg å ha sine svin på skogen.
I Kanal 4 er Svein Hauge, Kajsas gamle sjef, fremdeles nyhetsredaktør. Kanalen sliter med etterdønningene av en #Metoo-sak. Og mye kan tyde på at Hauge også kan ha noen raslende skjeletter i skapet.
Justisminister Brekk blir bortført og mishandlet, for så å bli sluppet fri igjen. Like etter skjer en ny bortføring.
En hevner er på ferde …
Og selvsagt blir både Karsten og Kajsa involvert i saken etter hvert.
Ut av dette har Trude Teige konstruert en krim som fyker avgårde i stort tempo med en solid dose spenning hele veien fra start til mål. Effektivt fortalt i korte kapitler. Så effektivt at boka er lest i løpet av noen få ettermiddagstimer.
Språket er rett på sak, lettlest og uten nevneverdige fiksfakserier.
Både Kajsa og Karsten er solide karakterer, og vi får fine innblikk i familielivet deres, uten at det brettes for mye ut.
Karsten har forøvrig fått en ny og spennende kollega, Beth Ross, som jeg både håper og tror vi skal få lese mer om siden.
Temaet #Metoo er både interessant og aktuelt. Men jeg synes forfatteren går for lite i dybden. Når hun først er i maktens innerste sirkler, og redaksjoners hemmelige lønnkamre skulle jeg ønske at akkurat dette ble mer utbrodert. Hun er til en viss grad innom det, men jeg savner kaoset i en regjering hvor en minister blir avkledd, jeg savner panikken i et mediehus der en av deres egne blir tatt med buksene på knærne, og ikke minst savner jeg svette og skjelvetokter hos de som får tilværelsen snudd fullstendig på hodet.
Men for all del. Boka er sitrende spennende og dyktig komponert. Temperaturen er høy og sidene blar seg selv. Som underholdning holder det hele veien. Som samfunnskommentar generelt og #Metoo-kommentar spesielt har den litt mer å gå på.
Flere bøker av Teige: Pasienten
Takk til Aschehoug for leseeksemplar og Lydbokforlaget for lytteeksemplar.
 |
 |
29. september 2019 at 00:01
Hei. Ble ferdig denne i dag. Jaggu føk sidene avgårde, men det var en del luft også. Helt grei krim, men noe ujevn hvis man skal være litt kritisk. Omtale kommer straks, en kort en.
29. september 2019 at 17:18
Sånn passe – fullt trøkk, men griper ikke helt tak…
27. september 2019 at 14:16
Kos deg med boka, Åslaug 🙂
27. september 2019 at 10:12
Jeg må lese boka. Syns Teige skriver bra. Ser at du har noen minuser her, så jeg kommer nok til å lese med kritisk blikk, uten at det skal bety så mye.