Iskalde grøss i sommervarmen
London.
Ung kvinne blir brutalt myrdet.
Udåden gir morderen mersmak.
Eve Singer er krimreporter for en mindre tv-kanal, og lever av død.
Hun får saken.
I en evig jakt på å være først, på å finne de særeste vinklingene, de mest opprivende bildene, er hun og kameramannen villige til å bokstavelig talt gå over lik for å lage den neste sensasjonen. Og for sjefen deres finnes det ingen grenser, ingen vær varsom-plakat.
På vei hjem fra reportasjen om drapet på den unge kvinnen er det en som følger etter henne – men istedet for løpe i sikkerhet konfronterer hun mannen. Men hvem er han?
Snart blir flere mennesker myrdet. En seriemorder er løs, og han elsker publisiteten – og den vil han at Eve Singer skal hjelpe ham med å få. De lever jo av og for det samme.
Denne boka går rett på sak – og blir der hele veien igjennom. Ingen nøling, ingen dveling – bare et alltid tilstedeværende driv og fullt trøkk.
Vel, enkelte roligere partier er det innimellom. Partier der vi får være med Eve hjem til sin far, som er på full fart inn i en tåkete demens. Rørende fortalt, og med på å gi boka en ekstra dimensjon av troverdighet.
Men det er spillet mellom drapsmannen og reporteren som hele tiden er i fokus. En drepende avkledning av media og dens mangel på moral og etikk. Dette temaet er stadig oftere å finne i krimbøker – de mest ytterliggående i så måte som jeg har lest de siste par årene er De som faller av Noah Hawly, og ikke minst Filledokka av Daniel Cole. Særlig den siste har mange likhetstrekk med denne boka. Belinda Bauer overgår dem imidlertid begge, noe som i hovedsak kan tilskrives et levende språk. Replikkene sitter som et skudd, og hun er en mester i å bygge opp de rette stemningene.
Eve Singer er glitrende portrettert – ung og ambisiøs, råtøff og dyktig, men likevel med en innebygd moral til tross for yrket. Og ikke mindre glitrende er portrettet av morderen – og hans grensesprengende pasjon for ekstrem vold og kunst. Den totale galskap i et fullstendig skakkjørt sinn, som hun likevel får oss både til å tro på og til en viss grad forstå.
Og når Belinda Bauer denne gang har overgått seg selv i å skape en uhygge og stadig eskalerende spenning, da er det bare å gi seg over og rope ut at dette er krim på sitt aller beste – perfekte iskalde grøss i sommervarmen.
Årets beste krim så langt!
Andre bloggere sin mening: Tine Sundal
Omtale av Sannheten om livet og døden , Den synske og Bristepunktet av samme forfatter.
Takk til Cappelen Damm for boka.
 |
|
23. juni 2018 at 22:59
Boka var ganske spennende, men jeg slet veldig med at jeg syns Eve var ganske så usympatisk. Det kom seg litt etterhvert, men ikke nok til at jeg føyer meg inn i rekken med seksere på terningen. 😉
3. juli 2018 at 12:11
Godt vi ikke er enige hver gang:-)
24. mai 2018 at 11:22
Du verden, dette vart fristande. Boka vert lagt i ønskeliste/planleggingsliste – nuh. Har lest og likt nokre bøker av Bauer tidlegare.
24. mai 2018 at 12:01
Jeg tror ikke du kommer til å angre 🙂
23. mai 2018 at 22:52
Såpass ja. Må se å få lest noe av Belinda. Har sagt det lenge, må bare gjøre det..:)
23. mai 2018 at 23:15
Du vil ikke angre 🙂