Kvalitetskrim!
Vi befinner oss i det sørlige England, i søvnige småbyer in the middle of nowhere. Noen stedsnavn blir nevnt, men for oss nordboere ringer det ikke særlig mange bjeller vil jeg tro, hvis du da ikke skulle være lokalkjent.
1998.
Tre barn sitter i en havarert bil et sted langs motorveien. Deres høygravide mor har gått for å hente hjelp. Eldstemann Jack på elleve har fått ansvaret for sine to søstre enn så lenge.
Til mor kommer tilbake.
Tre år senere.
Mor kom aldri tilbake.
Jack gjør alt han kan for å holde familien samlet. Familien vil si han og søstrene. Far har stukket av. En daglig kamp, for å få nok mat, for å holde fasaden, for å holde voksenpersoner unna huset. Får myndighetene vite at også far er borte, vil søsknene bli spredd for alle vinder. Og Jack klarer det på mirakuløst vis.
Men en dag skjer noe som skal sette hele prosjektet hans på den ultimate prøve.
Noe fra den fatale dagen tre år tidligere.
«Bristepunktet» er, som den første kriminalroman noensinne nominert til den prestisjetunge Booker-prisen, som deles ut i Storbritannia.
Jeg er totalt uegnet til å vurdere om denne nominasjonen er riktig eller fortjent. Men, hvis jeg skulle trekke fram kriminalforfattere jeg synes skriver språklig vakkert, da ville Belinda Bauer kommet veldig høyt på den listen!
Og denne boka er såvisst ikke noe unntak.
Bauers krimbøker bør ikke leses fort (selv om det kan være vanskelig å unngå), fordi det er de små nyansene som er så fascinerende. Du vet aldri hva som kommer rundt neste sving side. Skulle du være så heldig å sitte med hardback-utgaven foran deg, slå opp på side 248, så vil du forstå hva jeg mener.
Barn er sentrale i boka, slik de også har vært i et par av de jeg har lest av henne tidligere. Denne gang spiller de hovedrollen. Og øverst på plakaten er Jack, et gripende portrett av en som har fått et så altfor stort ansvar på sine skuldre så altfor tidlig.
Måten søsknene lever på fører tankene mine hen til den danske boka «Harpiks» av Ane Riel. Bauers Jack og Riels Liv har mye til felles. Barn som til tross for fullstendig dysfunksjonelle omstendigheter har denne enorme livsgnisten i seg. Rørende!
John Marvel er politimannen som blir den mest sentrale voksenpersonen i boka. En ikke særlig likandes politimann, mutt og tverr, og på et sted han helst ikke vil være, etter å ha blitt dyttet ut i kulden på grunn av en tabbe i sin forrige jobb. Likevel med menneskelige trekk. Han settes opp mot den pertentlige politimannen Reynolds som tror han er guds gave til etaten. Disse to framstilles gjennom snerten humor, noe som får det tyngste alvoret til å gjemme seg i bakgrunnen innimellom.
Og har du lest Bauer tidligere vil du dra kjensel på navnet John Marvel- ikke minst fra boka «Den synske», hvor han hadde hovedrollen.
Spennende er det også.
Ikke sånn gispende, men mer enn nok til å holde på leseren. Vendepunktene er ikke så mange, men de som er, oppleves desto mer finurlige.
Mer enn en gang smiler jeg og tenker herregud noe så smart!
Kvalitetskrim fra første bokstav til siste punktum.
Andre bøker av Belinda Bauer: Sannheten om livet og døden, Den synske, Den vakre død
Boka er oversatt av Guro Dimmen.
Takk til Cappelen Damm for boka.
 |
 |
5. juni 2019 at 19:27
Jeg er enig; Bristepunktet er veldig bra. Spesiell og original; jeg liker slike 👏
5. juni 2019 at 20:04
Takk, Britt 🙂
22. april 2019 at 22:17
Belinda Bauer er en glimrende krimforfatter,men så langt i forfatterskapet er den første boka,Blacklands,fremdeles den beste.Gleder meg til å lese denne.
Berit Gjølmesli
22. april 2019 at 23:35
Takk Berit!
Jeg har dessverre ikke lest de første bøkene hennes, men kanskje en gang …
28. mars 2019 at 16:46
Jeg er som deg, stor fan av Belinda Bauer og fikk nesten kaffen i halsen da jeg så at du har omtalt en bok som jeg ikke visste at hadde kommet ut. Er så glad at du likte den, og noterer med store bokstaver her 🙂
28. mars 2019 at 16:52
Takk Tine!
Er så glad at det bare var nesten med den kaffen!
Litt mer sitrende spenning hadde jeg trillet toppkarakter.
Så du har noe å glede deg til 🙂