Myriam H Bjerkli – Stella Polaris

Sterk historie

(Reklame. Boka er et leseeksemplar fra Capitana forlag.)

November 2013, Kodal, i nærheten av Sandefjord.
Stella skal hente sønnen Marius i barnehagen. Men får en uggen følelse når hun kommer dit. Han er ikke ute sammen med de andre barna. Innenfor får hun beskjeden om at barnevernet har hentet ham gjennom et hastevedtak.
Hjemme venter Aleksander, hovedgrunnen til hastevedtaket. Han drikker for mye, har ingen jobb, har et par dommer bak seg, politiet har vært der på grunn av hjemmebråk, kan bli voldelig i fylla og har sendt en barnevernansatt på hue og ræva ut av huset for noen dager siden. Derfor er Marius borte.

Senere på kvelden får Stella den tåpelige ideen at hun må ut og lete etter Marius. I fylla. I bil. Noe som ikke ender bra i det hele tatt. Men i grøfta etter å ha kollidert med en annen bil.
Stella stikker fra åstedet i panikk. Fra en sterkt skadet sjåfør.
Etter den kvelden tar livet en skjebnesvanger u-sving der Stella må kjempe for sønnen. Og seg selv.

Andre bok i den såkalte Kodal-trilogien, dette. Den første, «Lille linerle» gjorde sterkt inntrykk på meg.
Hva så denne gang?

Jeg strever med premissene for u-svingen i boka, hovedvendepunktet, Stellas valg. Men når jeg velger å legge innvendingene til side og lagrer de bakerst i hjernebarken, da lysner det adskillig.
Fordi historien Bjerkli forteller er sterk. Hun vil noe med det hun forteller. Det er en tydelig retning i historien om Stella. Løvetannjenta som møter løvetanngutten. Om oppvekst i karrig jord. Om lidelse og mishandling. Om kjærlighet. Og om barnet. Det umistelige. Det som endrer Stella fra løvetannbarn til såret løvinne.
Rundt dette er Bjerkli knakende god, som om hun skriver med et rødt, bankende hjerte utenpå kroppen.
Hva gjelder spenning, så er den der den også, ikke sitrende, mer gjennomsyrende, en litt sånn hybridaktig spenning, et sted mellom en psykologisk thriller, en roman om en kvinnes kamp for sitt barn med en dæsj krim servert gjennom bokas to etterforskere.
Den thrilleraktige spenningen kommer riktignok noe seint, men godt, selv om mine sterke mistanker om den skyldige ble bekreftet.
Slutten synes jeg er glimrende, akkurat som i «Lille linerle», med en aldri så liten vri som kan tolkes i et par retninger, der du går ut av boka litt sånn usikker. Kan vi stole på det da?

Og det kommer altså ei tredje bok. Det vil si, den har kommet i postkassa i dag, signert til og med. Takk, Myriam!
Jeg gleder meg til å lese!

Andre bloggere om boka: Betraktninger, Artemisias verden, My Criminal Mind,
Min bok- og maleblogg, Groskro leser, Tine Sundal, Lillasjel, I bokhylla

Flere av Bjerkli: Lille linerle, Djevelens yngel


+

Annonser

4 Comments

  1. Takk for link. 🙂 Virker som du og andre likte den litt bedre enn det jeg gjorde. 🙂 Jeg likte Lille Linerle hakket bedre.

  2. bjornebok

    3. juni 2020 at 17:21

    Bare hyggelig 🙂

  3. Takk for linking. Jeg er ikke så flink til det selv dessverre for det tar tid det også. 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

© 2020 Bjørnebok

Theme by Anders NorénUp ↑

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.