I høyt tempo på antidepressiva
Det har gått et par år siden jeg stiftet bekjentskap med denne forfatteren, og hans antihelt Thorkild Aske i boka Jeg skal savne deg i morgen.
Og maken til antihelt skal man lete lenge etter. Avskiltet politimann med fengselsopphold bak seg, lever på NAV og knasker antidepressiva i et forrykende tempo. Fysisk er han full av arr etter en bilulykke, og ikke minst etter alle viderverdighetene i forrige bok. Sjelelig står det heller ikke så bra til.
Gjennom sin psykolog får han et oppdrag – å bistå landets store krimdronning, Milla Lind, med research til hennes kommende krimroman. Hun hadde en annen eks-politimann i den jobben, men han ble myrdet med et skudd i bakhodet.
Milla Lind vil ha ham med til et hjem for vanskeligstilt ungdom, et sted som er utgangspunktet for forsvinningen til to ungjenter. En hendelse som skal være sentral i boka hennes.
I boka møter vi to fortellerstemmer – Thorkild Aske som jeg-person, og en av de forsvunne ungjentene, Olivia. Og ganske snart skal det vise seg at det kan bli en adskillig farligere reise enn utgangspunktet skulle tilsi.
Og reise blir det bokstavelig talt. Vi farter landet rundt i alle himmelretninger, i tillegg til en iskald avstikker til en forblåst fangeleir i det nordlige Russland.
Jeg var ikke overvettes begeistret for Bakkeids forrige krim. Det var mange fine anslag, men mye av det druknet i tristesse, selvmedlidenhet og pillemisbruk hos vår kjære antihelt.
Denne gang sitter det adskillig bedre!
Joda, det er nok av antidepressiva og psykisk ubalanse denne gang også, men bedre balansert for å si det på den måten, slik at jeg har lettere for å tro på fyren.
Plottet er knakende godt snekret sammen, med passe antall karakterer å velge mellom som mistenkte. Persongalleriet er rikt og spennende med en spinngal mann med store religiøse anfektelser som et av høydepunktene. Og boka har en sterkt stigende spenningskurve fram mot svimlende oppklaringer. Riktignok avslørte jeg et av motivene bak noen av hendelsene ganske fort, og den skyldige var en av mine to mistenkte, men det får gå.
For det er litt av hvert å sette tennene i, selv om det tipper over enkelte ganger denne gangen også. Og det er langt mellom det som kan karakteriseres som normale mennesker i denne boka. Pluss at en hel del makabre scener gjør at dette trolig ikke blir noen favoritt for lesere med sensitiv mage.
Språklig sitter denne boka som et skudd – stilsikkert og rikt billedspråk med en fandenivoldsk brutal humor som et ekstra krydder. Korte kapitler og godt driv gjør at sidene flagrer avgårde i høyt tempo – det blir aldri kjedelig – ikke et eneste sekund.
Så da gjenstår denne evinnelige troverdigheten – og for å si det slik – jeg kjøper ikke alt.
Men bevares – flere hakk opp fra forrige gang.
Og jeg møter gjerne Thorkild Aske igjen ved en senere anledning!
Andre bloggere sin mening: Artemisias Verden, Tine Sundal, Heartart
Takk til Aschehoug for boka.
Flere av Bakkeid: Vi skal ikke våkne
 |
 |
4. mars 2020 at 17:19
Ser ut som denne er bedre enn den jeg holder på med nå – min første av denne forfatteren. Var så ukjent fo meg at jeg trodde det var hunkjønn. Jeg leser (lytter) Vi skal ikke våkne – og den faller ikke helt i smak: rotete og melodramatisk, noe forvirrende skifte mellom fortid og nåtid – skjønner jo det underliggende temaet med miljøaktivister og Islands sårbarhet – og kreften som et symbol, men jeg savner struktur. Fin omtale du har gitt på denne, og jeg skulle vel heller ha valgt den. Jeg heller nærmere 3-ern på den jeg leser nå, men prøver å se positivt på tema og en miljø-skildring.
4. mars 2020 at 19:06
Mulig jeg skal la den du leser bare ligge da …?
Får se – har jo lest de to første.
4. mars 2020 at 19:15
Merkelig – kommentaren jeg la inn var borte, så kommenterte jeg det. men nå er visst begge her igjen. Har noen flere av bøkene tror jeg, men det får være nok med denne foreløpig – om du leser den, er jeg spent hva du synes, det mest negative var vel at den føltes veldig ustrukturert – og innholdet fenget ikke særlig heller. Men når jeg først har begynt på en bok, så fullfører jeg uansett – så da er det bare å fortsette ….
4. mars 2020 at 19:32
Det med kommentarer som ikke vises skyldes at jeg må godkjenne kommentarene først – klarer ikke å få bort forhåndsgodkjenninga i systemet, så jeg må bare leve med det …
Men de kommer som oftest etter hvert …
9. mai 2018 at 21:27
Så bra at du likte boka bedre denne gangen. Takk for link!
13. mai 2018 at 13:58
Det var omtalen din som fristet meg, så selv takk 🙂