Lekent og gjennomført
Sjelden har jeg opplevd en slik start på ei bok. Det er så inn i sjelen opprivende og gripende når den elleve år gamle jenta tar livet av sin far. På en enkel og nøytral måte beskriver forfatteren et planlagt drap. Et nødvendig drap. I hvert fall for den lille jenta.
Det skjer i prologen. Året er 1997.
Resten av boka foregår enten i 2009 eller i nåtid.Stort sett er vi i Trondheim med noen avstikkere til Femundsmarka, det sørlige Frankrike samt et par steder i vårt langstrakte land.
2009.
Fredrikke Nilsen er student og heks. Hun våkner opp. Splitter naken. Innsmurt i blod. Med en kniv i hånda. En mann er stukket til døde. Hun husker ingen ting.
Politietterforsker Odd Singsaker får saken. Den ser opplagt ut. Men han tror ikke alt er så enkelt som det kan se ut til.
Midt i etterforskningen får han et illebefinnende og havner på sykehus. For oss som kjenner Odd Singsaker fra tidligere bøker vet at det er nå hjernesvulsten oppdages, og livet hans snus på hodet.
2016.
Odd Singsaker og kona Felicia Stone har leid ei hytte i Femundsmarka. Utilgjengelig og uten mobildekning. Snøvær og iskaldt. De blir skysset med snøscooter inn til hytta. Kjentmannen returnerer. De banker snøen av føttene og stiger inn. I takbjelken henger en kvinne. Denne kvinnen har forbindelse til saken i 2009.
Dette er en fortettet fortelling. Bare på drøyt 250 sider. Og i stil og oppbygging minner den meg mye om de korte bøkene til Nesbø, «Blod på snø» og «Mere blod». Bøker jeg er begeistret for, spesielt siden de på meg virker som skriveøvelser gjort med overskudd og glede. Der finpussing og polering av språket har stått sentralt. Så også i «Avgrunnsblikk». Språket virker lekent og gjennomført. Et par eksempler:
«Hotellkafeen Palmehaven var et monument over napoleonskaker, dobbelthaker og hatter med fjær. Og som kaken og hattene hadde smørbrødstedet avgjort hatt sin storhetstid, men den var over nå.»
«Han hadde fortsatt blikket festet på Edvin og Mons, to pappagutter som hadde droppet ut av ingeniørstudiene for å røyke hasj, lese til eksamen på utilgjengelig greske øyer og studere religionsvitenskap, naturligvis for å bli kjent med damer med dybde, de var ærlige om det.»
Boka gir meg flere assosiasjoner. I den snøhvite, iskalde vinternatta ser Odd og Felicia en lyshåret kvinne i hvite, flagrende gevanter. Tankene går til André Bjerke og de grøssende gode krimbøkene hans utgitt på 1940-tallet (under pseudonymet Bernhard Borge). Legg så til litt lukket-rom mysterium à la Agatha Christie så får du en herlig blanding.
Og det er ingen Jørgen Brekke-krim uten litt folkeopplysning og filosofi. Denne gang diskuterer Singsaker Nietzsche med kriminalteknikeren. Fornøyelig.
Når så i tillegg historien er akkurat sånn passe spennende med vrier som gjør at jeg stadig bommer på hvem gjorde hva, og Odd Singsaker er en tvers igjennom troverdig politimann. Da nærmer det seg perfekt. Eneste ankepunkt er at lekenheten og viddet ikke holder boka igjennom. Et sted underveis overtar krimhistorien helt og vi mister et viktig element.
Men du verden så underholdende dette er!
Takk til Juritzen Forlag som sendte meg boka. Omtalen er basert på et ikke korrekturlest prøveeksemplar. Boka kommer etter planen ut i midten av mai.
Flere av Brekke: «Paradisplaneten» , «Alle kan drepe», «Menneskehunger», «Andre guder», «Nå har natten alt».
Andre bloggere om boka: Artemisias Verden, denkriminellebokverden, Min bok-og maleblogg
 |
 |
27. april 2017 at 19:10
Denne gledar eg meg til å lese! Har lest dei andre bøkene til Jørgen Brekke.
27. april 2017 at 19:40
Håper den faller i smak 🙂
Artig å kikke innom bloggen din. Ikke så mange felles bøker foreløpig, men det kommer nok.
26. april 2017 at 17:41
Herlig omtale Bjørn. Boka var ren leseglede.:) Er så enig med deg om det.
26. april 2017 at 17:41
Og- takk for linking.:)
26. april 2017 at 18:16
Takk Anita.
Du var ikke direkte misfornøyd med boka du heller, så jeg 🙂
26. april 2017 at 19:29
Nei, absolutt ikke.:) Godt at noen også greier å skrive bøker som er alt for lange.. Ekstra bonus for det.
26. april 2017 at 23:26
som _ikke_ er alt for lange- skulle det stå